I dagens verden har Håkon Brusveen blitt stadig viktigere. Siden fremveksten har Håkon Brusveen fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og steder, og har blitt et tema av utbredt interesse. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det vitenskapelige feltet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i historien, har Håkon Brusveen satt et uutslettelig preg på menneskeheten. I denne artikkelen vil vi videre utforske betydningen og viktigheten av Håkon Brusveen, analysere dens utvikling over tid og dens rolle i dagens verden.
Håkon Brusveen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. juli 1927[1]![]() Vingrom (Oppland) | ||
Død | 21. apr. 2021[2]![]() Lillehammer (Oppland) | ||
Beskjeftigelse | Langrennsløper, sportskommentator ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Aftenpostens gullmedalje (1960) Holmenkollmedaljen (1958) | ||
Sport | Langrenn[1] | ||
Håkon Brusveen (1927–2021) var en norsk langrennsløper som representerte Vingrom Idrettslag. Han tok OL-gull på 15 km i 1960 og vant fem norske mesterskap i langrenn. Han drev sportsforretning på Lillehammer, og han var langrennsreporter i NRK radio i over 35 år.
Brusveen tok gull på 15 km under OL 1960 i Squaw Valley. Han var opprinnelig tatt ut som hjemmeværende reserve, men få dager før OL ble han tatt ut etter gode resultater i testrenn i Norge. Kong Olav blir tillagt æren for at Brusveen ble tatt ut til OL. Aftenpostens journalist Sverre Fodstad henvendte seg til slottet etter at hele Norge mente Håkon Brusveen var forbigått i OL-uttaket og fikk følgende svar gjennom Kong Olavs kabinettsekretær: «Jeg ser gjerne at Brusveen blir med til Squaw Valley».[3] Det var svært uventet at Brusveen skulle gå helt til topps, foran medaljegrossistene Sixten Jernberg og Veikko Hakulinen.
Under OL 1960 gikk Brusveen også ankeretappen for det norske stafettlaget. Norge ledet store deler av konkurransen ved Harald Grønningen, Hallgeir Brenden og Einar Østby. Etter en knallhard spurt måtte Brusveen se seg slått av Finlands Hakulinen med 0,8 sekunders margin.
Brusveen vant fem norgesmesterskap, på 15 km i 1957 og 1958, på 30 km i 1953 og 1958, og på 3 × 10 km stafett med Vingrom IL i 1957.
I 1958 ble Brusveen tildelt Holmenkollmedaljen, og i 1960 ble han tildelt Morgenbladets gullmedalje. Brusveen drev sportsforretning på Lillehammer.
Etter aktiv karriere ble han en del av NRK Radiosportens kommentatorteam: Fra 1963 til 1987 samarbeidet han med Bjørge Lillelien som kommenterte fra langrennsstadion mens Brusveen kommenterte ute fra løypa. Etter Lilleliens død fortsatte Brusveen som radioreporter sammen med etterfølgerne Ernst A. Lersveen, Dag Lindebjerg og Torgeir Bjørn. Brusveen varslet sin avgang som reporter i 1997 da han snart var 70 år,[4] men han fortsatte som reporter til VM på ski 1999 i Ramsau.[5]
![]() | |||
---|---|---|---|
Medalje | Øvelse | År | Sted |
Gull | 15 km | OL 1960 | ![]() |
Sølv | 4 x 10 km stafett | OL 1960 | ![]() |
Plassering | Øvelse | År |
---|---|---|
Gull | 15 km langrenn | 1957, 1958 |
Gull | 30 km langrenn | 1953, 1958 |
Gull | Stafett | 1957 |
Sølv | 15 km langrenn | 1956 |
Sølv | Stafett | 1953, 1956, 1958, 1959 |
Bronse | 15 km langrenn | 1955, 1961 |
Bronse | Stafett | 1952, 1955, 1960 |