I dagens verden er Åge Storhaug et tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens relevans på et personlig nivå, har Åge Storhaug blitt et tema av interesse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske temaet Åge Storhaug grundig, og gi en omfattende og detaljert oversikt som lar leserne forstå viktigheten og betydningen. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til Åge Storhaug, og tilby et berikende perspektiv som vil stimulere til refleksjon og debatt. Fra sin opprinnelse til sin nåværende virkning vekker Åge Storhaug en interesse som fortjener å bli behandlet i dybden, og denne artikkelen tar sikte på å tilfredsstille det behovet for kunnskap og forståelse.
Åge Storhaug | |||
---|---|---|---|
Født | 5. apr. 1938[1]![]() Klepp | ||
Død | 18. apr. 2012[2][1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Turner ![]() | ||
Søsken | Lars Storhaug Brit Storhaug | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull Aftenpostens gullmedalje (1961) | ||
Sport | Turn | ||
Høyde | 176 cm | ||
Klubb(er) | Klepp | ||
Kongepokal | 14 |
Åge Storhaug (1938–2012) var en norsk turner som representerte Klepp Idrettslag. Han deltok i to OL, var nordisk mester seks ganger og vant fjorten NM-gull og kongepokaler.
Åge Storhaug ble født i Klepp på Jæren og vokste opp på gården Storhaug. Da krigen kom i 1940 var faren Lars Storhaug formann i idrettslaget. De tyske okkupasjonsmaktene beslagla den lokale turnhallen, og turnapparatene ble da flyttet til låven på Storhaug. Åge trente her som barn og ungdom, med sin far som trener.[3]
Faren mente at allsidig trening var viktig, og Åge ble norsk militær mester i høyde, med 1,87.[4]
Åge vant sin første NM-tittel ved junior-NM i 1956. Sin første seniortittel fikk han i 1958, da han vant NM i Kristiansand og fikk kongepokalen. Han vant alle NM-gull sammenlagt fram til 1972, bortsett fra NM i 1965, da han ble skadet under mesterskapet. Til sammen vant han 14 NM-gull og kongepokaler, samt ca. 100 NM-titler i enkeltapparater.
I perioden 1961–1971 vant han samtlige seks nordiske mesterskap i turn. Han deltok i sitt første EM i 1957, og ved EM i 1965 fikk han sølvmedalje i sprang, og 5.-plass i mangekampen. Han deltok i flere landskamper og internasjonale stevner i disse årene, og han deltok ved OL i 1960 og OL i 1964. I 1960 kom han på 42.-plass sammenlagt, med 53,95 poeng i de obligatoriske øvelsene og 55,65 i de selvvalgte øvelsene. I 1964 kom han på 32.-plass, med hhv. 55,45 og 55,75 poeng. Hans beste plassering i OL var i bøylehest, der han kom på 14.-plass i 1964 med 9,45 i den obligatoriske øvelsen og 9,30 i selvvalgt. Landsmannen Harald Wigaard kom på femteplass i bøylehest i samme OL.
Etter handelsgymnas i Stavanger studerte Storhaug økonomi i Köln fra 1962 til 1967. Her møtte han også Gloria fra Stockholm, som han senere giftet seg med. I Köln trente han med gode turnere fra Japan og Tyskland[5], og han er tysk mester både i lag og individuelt.[6]
I perioden 1974–1983 var han trener for det norske herrelandslaget i turn. Han var trener også i Vest-Tyskland, og han har vært gjestelandslagstrener i Spania, Brasil, Hellas, Sør-Afrika og USA. I 1966 gav han ut boka Med helskru. Åge var svært interessert i språk og snakket ni europeiske språk.[4]