Denne artikkelen vil ta for seg temaet Gutnisk, som har skapt stor interesse og kontrovers i nyere tid. Gutnisk er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom detaljert analyse vil implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger knyttet til Gutnisk bli utforsket, med sikte på å tilby et komplett og balansert perspektiv på dette temaet. I tillegg vil ulike synspunkter og diskusjoner som har oppstått rundt Gutnisk presenteres, for å gi leseren en bred og berikende visjon om dette temaet.
Gutnisk | |||
---|---|---|---|
Gutniska | |||
Brukt i | Sverige | ||
Region | Gotland | ||
Antall brukere | 15 000[1] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Nordgermansk Oldgutnisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | ingen |
Gutnisk er navnet på de nordiske dialektene som tales på øya Gotland.
Det er forskjell mellom Gutamål som et selvstendig (autoktont) språk og gotlandsk som svensk dialekt[2]. Dagens gutnisk eller Gutamål har utviklet seg fra oldgutnisk (forngutnisk), som er en av de tre grenene av den nordiske språkfamilien. Gutnisk og Oldgutnisk står altså ved siden av de vestnordiske og de østnordiske språkene. Det karakteristiske for språket er de mange diftongene, i motsetning til de østnordiske språkene dansk og svensk, men i overensstemmelse med vestnordisk (stein i stedet for sten på dansk og svensk). Med hensyn til syntaks, bøyning og ordforråd avviker gutamål ellers bare litt fra fellesnordiske formene. De eldste kjente språkdokumentene er Gutalagen og Gutasagaen fra omkring 1350. Gutamålet ble under hanseatiden påvirket av lavtysk, i den danske perioden fram til 1645 av dansk og siden da av svensk. Det skilles mellom dialekten pâ hovedøya (Storlandsmål), hvor Laumålet fra Lau Sogn ble etterhånden normgivende, og på Fårø (Fårømål).