I dag er Gustaf Molander et tema som har blitt stadig mer aktuelt på ulike samfunnsområder. Fra politikk til vitenskap, gjennom kultur og teknologi, har Gustaf Molander blitt et interessepunkt for forskere, eksperter og allmennheten. Med en innvirkning som når globalt, har Gustaf Molander generert debatter, studier og til og med sosiale bevegelser rundt dens implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske rollen til Gustaf Molander i dagens samfunn, analysere dens betydning, dens utfordringer og mulige løsninger som har blitt foreslått i denne forbindelse.
Gustav Molander | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. nov. 1888[1][2][3][4]![]() Helsingfors[5] | ||
Død | 19. juni 1973[1][2][6]![]() Stockholm[7] | ||
Beskjeftigelse | Regissør og manusforfatter | ||
Ektefelle | Karin Molander (1910–1918) | ||
Far | Harald Molander | ||
Mor | Lydia Molander | ||
Søsken | Olof Molander | ||
Barn | Jan Molander Harald Molander | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1973–)[8][2][9] | ||
Gustav Harald August Molander (født 18. november 1888 i Helsingfors i Finland, død 19. juni 1973 i Stockholm i Sverige) var en svensk regissør, skuespiller og manusforfatter. Han var en av Sveriges mest produktive filmskapere og lagde over 60 filmer.
Molander var sønn av regissør og forfatter Harald Molander og bror til regissør og skuespiller Olof Molander. Han studerte ved Dramatens elevskole fra 1907 til 1909.
Molander skrev manus for Sjöström og Stiller i deres storhetstid rundt 1910 før han selv debuterte i 1920 med Bodakungen. Spesielt betydningsfullt ble samarbeidet med Stiller. Sammen skrev de den spirituelle og sofistikerte komedien Thomas Graals bästa film fra 1917. I 1916 skrev han på eget initiativ et manuskript basert på Henrik Ibsens Terje Vigen, som ble kjøpt av Svenska Biografteatern. Manuskriptet kom til å ligge til grunn for Victor Sjötröms filmatisering av verket.
Stiller så potensialet i Molander og sørget for at han fikk regikontrakt hos Svensk Filmindustri. Her ble han i 33 år og i denne perioden lagde han over 59 filmer. Av disse filmene finner vi både filmatiseringer av kjente romaner, melodramaer og publikumsvennlige komedier. Molander har kanskje ikke satt de dypeste spor i filmkunstens utvikling i Sverige, men er likevel et betydelig navn å regne med, med tanke på hans solide filmografi. I 1935 fikk han Svenska Filmsamfundets medalje for sin innsats som regissør.