Gudstjeneste
Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Gudstjeneste, som representerer en svært viktig sak i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Gudstjeneste vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Gjennom historien har Gudstjeneste spilt en avgjørende rolle i samfunnet, direkte eller indirekte påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne forstand er det viktig å forstå i dybden dens innvirkning og relevans, så vel som implikasjonene det medfører for nåtiden og fremtiden. Gjennom en uttømmende analyse søker vi å belyse de ulike aspektene knyttet til Gudstjeneste, og gi leseren en omfattende og detaljert visjon om dette svært relevante emnet.
Gudstjeneste[1] (latin: ministerium) eller messe[2] er en seremoniell religiøs sammenkomst for å dyrke Gud. Gudstjeneste er således en samling for felles andakt under faste former for å tilbe og lovsynge Gud sammen. Folk samles vanligvis til gudstjeneste i en eller annen form for kirke eller bedehus.
Typer av gudstjenester
Den norske kirke
Ordningene for gudstjenester i Den norske kirke er beskrevet i Gudstjenestebok for Den norske kirke (1992).[3] Gudstjenesteboken beskriver en rekke ulike former for gudstjeneste, hvorav de vanligste er:
I tillegg kommer det som innenfor Den norske kirke kalles kirkelige handlinger, med dåp, vigsel, konfirmasjon og gravferd som de vanligste. (Dåp og konfirmasjon gjennomføres vanligvis innenfor rammene av en gudstjeneste.)
Den katolske kirke
Innenfor Den katolske kirke blir gudstjenesten kalt for messe og finnes i ulike former, eksempelvis rekviemmesse for en avdød.
Referanser
- ^ «gudstjeneste», NAOB. Grunnbetydning: «handling som man tjener Gud ved»
- ^ «messe», NAOB
- ^ «Gudstjenesteboken» (PDF), Kirken.no
Eksterne lenker
(en) Christian worship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons