I denne artikkelen vil temaet Grigorij Perelman bli tatt opp, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Grigorij Perelman er et tema av stor relevans i dag, da det har en betydelig innvirkning på samfunn, kultur og dagligliv. Gjennom historien har Grigorij Perelman spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av ulike disipliner og har markert viktige milepæler i menneskelig utvikling. Derfor er det avgjørende å fordype seg i de mest relevante aspektene, analysere dens innflytelse i ulike kontekster og utforske fremtidsperspektivene som stammer fra studien. Slik sett søker denne artikkelen å gi en helhetlig og oppdatert visjon av Grigorij Perelman, for å bidra til forståelsen og refleksjon over dens betydning i samtiden.
Grigorij Perelman | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. juni 1966[1][2][3][4]![]() St. Petersburg[5] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker ![]() | ||
Utdannet ved | Mathematics and Mechanics Faculty, St. Petersburg State University (1982–1987)[6][7] Saint Petersburg Lyceum 239 | ||
Doktorgrads- veileder | Aleksandr Aleksandrov Jurij Burago | ||
Far | Yakov Perelman[8] | ||
Mor | Lyubov Steingolts[8] | ||
Søsken | Elena Perelman | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
Utmerkelser | Fieldsmedaljen (2006) (betydningsfull hendelse: nomination declined)[9] EMS Prize (1996) Millenniumprisproblem (2010) | ||
Grigorij Jakovlevitsj Perelman (russisk: Григорий Яковлевич Перельман; født 13. juni 1966 i Leningrad (St. Petersburg)) er en russisk matematiker som har utmerket seg innen Riemanngeometri og geometrisk topologi. Perelman skal ha løst det over 100 år gamle matematiske problemet kalt Poincare-formodningen, som er en av matematikkens syv mysterier.[trenger referanse]
I august 2006 ble Perelman tildelt Fieldsmedaljen, som er den høyeste utmerkelsen en matematiker kan oppnå, men han avslo ved å ikke møte opp på kongressen.[trenger referanse]