I dagens verden er Greta Johansson et tema som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Enten det er akademisk, politisk, sosialt eller kulturelt, har Greta Johansson fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. Dens relevans og betydning har utviklet seg over tid, og viser dens innvirkning på det moderne samfunnet. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i de ulike dimensjonene til Greta Johansson, og utforske dens implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden, representerer Greta Johansson et avgjørende tema som fortjener å bli analysert og diskutert i dybden.
Greta Johansson | |||
---|---|---|---|
Født | 9. jan. 1895[1]![]() Stockholm Kungsholm[2][3][1] | ||
Død | 28. jan. 1978![]() San Mateo | ||
Beskjeftigelse | Svømmer, stuper ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Anna Theresia Margareta «Greta» Johansson (født 9. januar 1895, død 28. januar 1978) var en svensk svømmer og stuper som deltok i OL 1912 i Stockholm.
Johansson ble olympisk mester i stuping i OL 1912 i Stockholm. Hun vant 10 meter tårnstup for damer foran sin landsmann Lisa Regnell. Det var første gangen kvinner fikk delta i en olympisk stupekonkurrane. Det var totalt fjorten deltakere fra tre nasjoner og konkurransen ble avviklet i perioden 10. til 13. juli 1912.
Johansson deltok også på det svenske laget i svømming 4 x 100 meter som kom på fjerdeplass. Individuelt på 100 meter fri, kom hun på fjerdeplass i det innledende heatet og gikk ikke videre.