Gressåmoen nasjonalpark

I dag er Gressåmoen nasjonalpark et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans og innvirkning på samfunnet har Gressåmoen nasjonalpark blitt et interessepunkt for både industrier, myndigheter og akademikere. Fra starten til den nåværende utviklingen har Gressåmoen nasjonalpark vært gjenstand for studier, debatt og innovasjon, noe som har ført til større kunnskap og forståelse for viktigheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Gressåmoen nasjonalpark, analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen og dens innflytelse på fremtidig utvikling.

Gressåmoen nasjonalpark er en tidligere nasjonalpark som lå i Snåsa kommune i Trøndelag.[1][2][3][4] Den er nå en del av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.[5]

Nasjonalparken ble opprettet i 1970 og hadde da et areal på 151 km² . Området omfattet et fjellområde langs grensen til Lierne, med fjellskoger og myrområder. Eneste vei til parken går til gården Gressåmoen. Områdene i og rundt den tidligere nasjonalparken er ubebodd, men brukes til sørsamisk reindrift i Låarten sijte. Fra 2004 inngår nasjonalparken som en del av den nye Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Området som tidligere utgjorde Gressåmoen, er en sone som er fredet for storviltjakt.

Referanser

  1. ^ Jørn Sandnes (1973). Gressåmoen. Oslo: Lutherstiftelsen. ISBN 8253140495. 
  2. ^ Ryvarden, Leif (1989). Norges nasjonalparker. Oslo: Universitetsforlaget. s. 78-85. ISBN 8200028577. 
  3. ^ NOU 1986:13. Ny landsplan for nasjonalparker. Oslo: Universitetsforlaget. 1986. s. 24, 50f. ISBN 8200710386. 
  4. ^ Kristen Krogh (1969). «Gressåmoen». Den Norske turistforenings årbok. 1969. s. 82-89. 
  5. ^ (no) Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase