Øvre Dividal nasjonalpark
I dagens verden har Øvre Dividal nasjonalpark blitt et tema for stor interesse og debatt. Enten på grunn av sin historiske relevans, innvirkning på dagens samfunn eller påvirkning på populærkulturen, er Øvre Dividal nasjonalpark et fenomen som ikke går ubemerket hen. I denne artikkelen vil vi utforske dette emnet i dybden fra forskjellige perspektiver, analysere dets utvikling over tid, dets betydning i dag og dets fremtidige projeksjon. I tillegg vil vi undersøke hvordan Øvre Dividal nasjonalpark har blitt kontaktet av ulike eksperter og hvordan det har påvirket ulike områder av dagliglivet. Denne analysen vil tillate oss å bedre forstå betydningen og relevansen av Øvre Dividal nasjonalpark i dagens samfunn.
| Øvre Dividal nasjonalpark Dieváidvuovddi álbmotmeahcci | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Målselv | ||
| Område | Troms | ||
| Areal | 770 km² | ||
| Opprettet | 1971, utvidet 2006 | ||
 Øvre Dividal nasjonalpark 68°38′00″N 19°52′00″Ø | |||
Øvre Dividal nasjonalpark (nordsamisk: Dieváidvuovddi álbmotmeahcci) er en norsk nasjonalpark som ligger i en innlandsdal- og viddeterreng i Troms, ved svenskegrensen. Parken ble opprettet i 1971, for å «ta vare på et stort område med innlandsnatur med lite tekniske inngrep i den nordlige landsdelen, for å sikre en stor diversitet i økosystemer, et høyt biologisk mangfold og mange sjeldne arter, samt kulturminner. Det er særlig viktig å ta vare på variasjonsbredden av naturtyper i tilknytning til skog, myr og vassdrag»[1] og den dekker et område på 770 km².[2]
Nasjonalparken ligger i Målselv kommune og den grenser opp til Dividalen landskapsvernområde. Ved utvidelsen i 2006[3] ble nasjonalparken utvidet med 30 km², og samtidig ble landskapsvernområdet opprettet.
Geografi, landskap, geologi
Kjerneområdet i nasjonalparken ligger i dalføret langs Divielva. Området vestenfor ligger rundt Anjavatnet og Anjavassdalen. Øst for Dividalen ligger et høyereliggende myr- og viddeområde rundt og øst for parkens høyeste fjell: Jerta (1428 moh.). Vekslingen mellom skogkledde daler, bratte fjell, trange elvekløfter og åpne vidder er typisk for det nordnorske innlandslandskapet.
Et berggrunnslag med konglomerat, sandstein og skifere er typisk for området og har fått navnet dividalsgruppen.
Flora og fauna
Alle de «fire store rovdyrene» (bjørn, ulv, jerv og gaupe) har tilhold i parken, som er særlig kjent for å ha landets tetteste bestand av jerv.
Øvre Dividal er hjemsted for ca. 50 rødlistede arter av lav, sopp og biller.
Kulturminner
Det finnes mange samiske kulturminner her, alt fra før-kristne offerplasser og kjøttgjemmer til gammer og reingjerder av nyere dato. Norsk bosetting i området er fra 1700- og 1800-tallet.
Navnet Dividalen kommer fra det samiske ordet «dievva», som betyr rundaktig og tørr haug..
Forvaltning og bruk av området
Vandreleden Nordkalottruta passerer gjennom nasjonalparken. Turistforeningen har hyttene Vuomahytta, Dividalshytta og Dærtahytta. Statskog har to ulåste hytter i parken, Ole Nergårdbua og Storrostahytta. Disse er åpne og gratis for alle. I tillegg har reindriftsforvaltningen en åpen del i Havgahytta.
Rein fra de svenske samebyene Lainiovuoma og Saarivuoma har sommerbeite i nasjonalparken.
Referanser
Litteratur
- Karl-Dag Vorren med flere. Øvre Dividal. Luther forlag, 1974. ISBN 82-531-4060-6
Eksterne lenker
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Øvre Dividal National Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Øvre Dividal nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- (no) Øvre Dividal nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
