Gram (sverd)

I våre dager har Gram (sverd) blitt et tema av stor betydning og interesse i det moderne samfunnet. Med utviklingen av teknologi og konstante endringer i verden, har Gram (sverd) fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra påvirkning på hverdagen til påvirkning på kultur og økonomi, har Gram (sverd) etablert seg som et relevant analyseverdig tema i dag. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Gram (sverd), og gi en omfattende oversikt som lar oss forstå viktigheten i dag.

Odin fester sverdet Gram i treet Barnstokk, illustrasjon av Emil Doepler (1905).

Gram (norrønt Gramr, «vrede», «sinne») er i norrøn mytologi navnet på sverdet som Sigurd Fåvnesbane brukte for å drepe dragen Fåvne.[1]

Sigurd prøver sverdet Gram, tegning av Johannes Gehrts (1901)

Sverdet var smidd av den legendariske Volund smed og skal opprinnelig ha tilhørt hans far Sigmund som mottok det i hallen til kong Volsung etter å ha dratt det ut av epletreet Barnstokk. Det var en enøyd vandringsmann (Odin) som hadde satt det der. Ingen greide å få det løst, ingen andre enn Sigmund, Volsungs sønn.[2]

Sigurd Fåvnesbane dreper Regin, fra venstre planke av Hylestad I -portalen
John Erling Blad (2009)

Sverdet ble ødelagt og smidd på nytt minst en gang til. Etter at det ble smidd på nytt, da av dvergen Regin, og da var det så sterkt og kvast at det kløyvde en ulldott som drev mot eggen i elva.[3] Deretter drepte Sigurd dragen Fåvne med det og Fåvnes bror Regin, som også var Sigurds fosterfar.

I Nibelungenlied er sverdet til dragedreperen Siegfried (Sigurd Fåvnesbane) kjent som «Balmung». Richard Wagners opera Nibelungenringen er det kalt for «Nothung». En del kilder viser til sverdet som «Balmus».[4][5]

Gram er også navnet på en sønn av Halvdan den gamle og Alvig den kloke.[6]

Referanser

  1. ^ Haimerl, Edgar: Sigurd — ein Held des Mittelalters (PDF)
  2. ^ Volsungesaga, 2-3
  3. ^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi frå A til Å, Samlaget. 2. utg. 2007. Side 78.
  4. ^ Santosuosso, Antonio (2004): Barbarians, Marauders, and Infidels: The Ways of Medieval Warfare. New York, NY: MJF Books. s. 134.
  5. ^ «An Introduction to the Sword: Part I». myArmoury.com.
  6. ^ Skaldskaparmål, Fornjot.


Autoritetsdata