Fåvne

I dagens verden er Fåvne et tema som skaper stor interesse og diskusjon på ulike områder. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Fåvne blitt et grunnleggende aspekt som påvirker folks daglige liv, både personlig og profesjonelt. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Fåvne vært gjenstand for studier og analyser av eksperter på ulike felt, og har generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Fåvne, fra dets sosiale implikasjoner til dets innflytelse på den globale økonomien, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.

Dragen Fåvne blir drept av Sigurd Fåvnesbane. Treskurd fra Hylestad-portalen ca. 1175.

Fåvne (norrønt Fáfnir eller Faðmir) er en voldsom drage eller slange fra norrøn mytologi.[1] Fåvne var ifølge skaldekvadene Fåvnesmål[2] og Reginsmål[3] sønn av Sigmund som var sønn av Reidmar, bror av Regin og Oter. Fåvne voktet over en stor skatt, og ble til slutt drept av helten Sigurd Fåvnesbane som stakk den med sverdet Gram.

Fåvne var opprinnelig en dverg, men ble forvandlet til en drage av ringen Andvarenaut. Oter ble drept av Loke, og dvergene ville ta blodhevn og drepe Loke, Odin og Hønir. Odin kjøpslo med Reimar, og de ble forlikt om at æsene skulle kjøpe seg fri mot å fylle Oters skinn med gull. Loke stjal løsegullet fra dvergen Andvare. Før æsene forlot dvergene, advarte Loke om at det lå en gullring, Andvarenaut, blant gullet. Andvarenaut var forbannet, og forbannelsen rammet eieren. Reidmar brydde seg ikke om dette, men advarselen viste seg å være berettiget: Reidmar ble drept av Fåvne, og Regin ble drevet i eksil av ham.

Fåvne dro da til en hule for å gjemme gullet sitt. Der forvandlet ringen ham til en grisk drage, som voktet over gullet sitt til sin død. Fåvne ble deretter drept av Sigurd Fåvnesbane, fostersønn til Regin.

Historien om Fåvne er tema for operaen Siegfried i opera-syklusen Der Ring des Nibelungen av Richard Wagner.

Se også

Referanser

  1. ^ Hultkrantz, Åke (1992). Hvem er hvem i norrøn mytologi. : Arnkrone. s. 37. ISBN 8290007019. 
  2. ^ Edda. : Bokklubbens lyrikkvenner. 1988. s. 40–44. ISBN 8252507697. 
  3. ^ Edda. : Bokklubbens lyrikkvenner. 1988. s. 36–39. ISBN 8252507697. 

Eksterne lenker