I dagens verden er Grado et tema som har fått stor aktualitet og har skapt omfattende diskusjon på ulike områder. Dens innvirkning har blitt følt i samfunnet, økonomien, politikken og måten folk forholder seg til hverandre på. Siden fremveksten har Grado vakt økende interesse og skapt blandede meninger. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Grado og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen. I tillegg vil vi undersøke hvordan Grado har utviklet seg over tid og hvordan det former nåtiden og fremtiden til samfunnet.
Grado | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Region | ![]() | ||
Provins | ente di decentramento regionale di Gorizia | ||
Status | Kommune | ||
Innbyggernavn | Gradesi | ||
Postnummer | 34073 | ||
Retningsnummer | 0431 | ||
Areal | 111,33 kvadratkilometer[1] | ||
Befolkning | 7 658[2] (2023) | ||
Bef.tetthet | 68,79 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 2 meter | ||
ISTAT-nummer | 031009 | ||
![]() Grado 45°41′00″N 13°24′00″Ø | |||
Grado (lokal venetiansk dialekt: Gravo, friulisk: Grau, slovensk: Gradež) er en by i det nordøstlige Italia i regionen Friuli-Venezia Giulia. Byen ligger på en halvøy i Adriaterhavet mellom Venezia og Trieste. Grado har et areal på 114 km² og en befolkning på 8.691.
Byen var opprinnelig en fiskerby, men er nå vesentlig et feriested.
I Romertiden var byen kjent som ad Aquae Gradatae og var den første havnen for båter som skulle reise opp over Natissa-elven (Natisone) på vei opp mot Aquileia.
På grunn av nærheten til Aquileia, flyktet mange hit i de siste årene av Vestromerriket, da dette var et mer beskyttet område for invasjoner fra øst. I 452 oppholdt biskopen av Aquileia, Nicetas, seg her en kort periode, og på denne tiden ble den første katedralen i byen påbegynt. Grado var da hovedhavnen for patriarkatets flåte.
I 568, etter Langobardernes invasjon, ble patriarkatet i Aquileia flyttet hit av patriarken Paulinus. Senere ble det valgt to patriarker, hvor patriarken i Grado utøvet sin jurisdiksjon langs kysten og lagunen rundt Venezia, mens den i Aquileia, senere flyttet til Cividale del Friuli, hadde sin jurisdiksjon på fastlandet. En lang disputt mellom disse fulgte og i 993 erobret patriarken i Aquileia, Popo, Grado, men han var ikke i stand til å holde på denne. Saken ble løst i 1027 da paven erklærte at patriarken i Aquileia hadde overhøyhet over hele området.
I 1451 ble patriarkatet overført til Venezia av pave Nikolas V, og Grado ble etter hvert redusert til en landsby. Byen ble plyndret av engelskmenn i 1810 og av franskmennene i 1812. Etter Napoleonskrigene ble området en del av Østerrike-Ungarn og ble ikke en del av Italia før ved fredsslutningen etter første verdenskrig.
<refferences />