I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Gordon Pettengill fra ulike vinkler og perspektiver. Gordon Pettengill er et tema som har vakt stor interesse og debatt i dagens samfunn, noe som motiverer oss til å fordype oss i dens relevans og gjennomslagskraft i ulike sammenhenger. Gjennom denne analysen vil vi søke å forstå betydningen av Gordon Pettengill og hvordan det påvirker menneskers liv, kultur og samfunn generelt. For å gjøre dette vil vi undersøke ulike meninger og argumenter, med mål om å generere en fullstendig og berikende oversikt over temaet. Vi håper denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for dypere refleksjon og større forståelse av Gordon Pettengill.
Gordon Pettengill | |||
---|---|---|---|
Født | 10. feb. 1926![]() Providence | ||
Død | 8. mai 2021[1]![]() Concord[1] | ||
Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, universitetslærer ![]() | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Massachusetts Institute of Technology University of California, Berkeley | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[2] Magellanic Premium (1994) Charles A. Whitten Medal (1997)[3] Whipple Award (1995)[4] | ||
Arbeidssted | Massachusetts Institute of Technology | ||
Fagfelt | Radioastronomi, planetologi | ||
Doktorgrads- studenter | Steven J. Ostro |
Gordon Pettengill (1926–2021) var en amerikansk radioastronom og planetfysiker. Hans studier ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) ble avbrutt av tjenesten i Europa mot slutten av andre verdenskrig. Dette ble etterfulgt av arbeid ved Los Alamos National Laboratory og en doktorgrad fra University of California, Berkeley
Pettengill var en av drivkreftene bak bruken av den nye Milestone-radaren ved Lincoln-laboratoriet for de tidligste arbeidene innen radioastronomi. Da den ble satt i drift sent i 1957, brukte Pettengill dene radaren til å spore Sputnik I, den første av slike observasjoner av en satellitt. Han ble kjent for hans todimensjonale radarkartlegging av månen i 1960, en viktig del av USAs forberedelser til Apollo-programmet, som blant annet forsikret om at astronautene ikke ville forsvinne under et tykt lag av støv når de landet.
Hans observasjoner har omfattet Merkur, Venus, Mars og flere asteroider og kometer, de galileiske månene til Jupiter og Saturns ringer.
Han var professor ved MIT og var tidligere direktør for MITs senter for romforskning.