Goethitt
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Goethitt og dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Goethitt er et emne som har fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og til og med allmennheten på grunn av dets relevans i dagens verden. I løpet av de neste par linjene vil vi undersøke i detalj hovedkarakteristikkene, implikasjonene og konsekvensene av Goethitt, samt dens rolle i ulike kontekster og situasjoner. Fra sin opprinnelse til sine fremtidige projeksjoner, søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon av Goethitt, med det formål å berike kunnskap og forståelse om dette viktige emnet.
Goethitt er et meget utbredt, brunlig jern-mineral. Det er kjemisk et jernhydroksid, α-FeOOH, med rombisk symmetri. Lepidokrokitt, γ-FeOOH, er et annet mineral med samme kjemiske sammensetning, men med en annen krystallstruktur (se polymorfi). Goethitt dannes for en stor del ved forvitring og oksidasjon av andre jernholdige mineraler. Det er en viktig bestanddel i brunjernstein (minettemalmer; jernoolitter) og i myrmalm, og forekommer dessuten i den «jernhatt» som ofte dannes i oksidasjonssonen over en jernmalm.
Jordaktige materialer, som oker, rust, limonitt og lateritt, inneholder goethitt i vekslende mengder, ofte tilblandet noe lepidokrokitt. Goethitt kan også opptre i mer velkrystallisert form som primært hydrotermalmineral, f.eks. i Oslofeltets kontaktforekomster.
Mineralet er oppkalt etter Johann Wolfgang von Goethe.[1]
Referanser
- ^ Store norske leksikon. Inge Bryhni. «Goethitt. (2009, 14. februar).». Besøkt 22. januar 2016.
Eksterne lenker
- Goethitt fra Hurdal Arkivert 1. desember 2017 hos Wayback Machine., Digitaltmuseum