I dag er Goetheanum et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens implikasjoner i dagliglivet eller dens historiske betydning, har Goetheanum blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike områder. Fra fremveksten til utviklingen over tid, har Goetheanum fanget oppmerksomheten til både akademikere, fagfolk og nysgjerrige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Goetheanum, fra opprinnelsen til dens nåværende effekter, med den hensikt å tilby et omfattende og berikende perspektiv på dette svært relevante emnet.
Goetheanum er en monumental ekspresjonistisk bygning, oppkalt etter Goethe, i Dornach i kantonen Solothurn i nærheten av Basel i Sveits, som ble formgitt av Rudolf Steiner. Den er sete for Anthroposophische Gesellschaft og Den frie høyskolen for åndsvitenskaper, og fungerer dermed som sentrum for den verdensomspennende antroposofiske bevegelsen, som blant annet omfatter steinerskolebevegelsen, bærekraftig bankvirksomhet, retninger innen områder som arkitektur, landbruk og medisin, og innen mange former for kunst og kultur.
Etter at den opprinnelige bygningen, påbegynt i 1913, ble ødelagt i en brann nyttårsaften 1922, ble i 1924 grunnstenen for dagens bygning lagt. Det nye Goetheanum ble ferdigstilt i 1928. Bygningen er et av de fremste verker innen den ekspresjonistiske, antroposofisk-inspirerte («goetheanistiske») arkitekturen, og også et av de tidlige modernistiske verker, og av arkitekturhistorisk interesse.
Bygningen huser blant annet to teaterscener, med plass til henholdsvis 1 000 og 500 tilskuere, foredragslokaler, galleri, bibliotek, bokhandel samt kontorer for Anthroposophische Gesellschaft. I tillegg omfatter Goetheanum-komplekset flere tilliggende bygninger som huser forskning og utdannelse. Det arrangeres jevnlig konferanser om temaer av allmenn interesse, samt mer spesialiserte konferanser beregnet på lærere, leger, terapeuter og andre profesjoner.
Goetheanum er åpent for besøkende hele uken.