Give My Regards to Broad Street (film)

I dagens artikkel skal vi dykke inn i den spennende verdenen til Give My Regards to Broad Street (film). Fra sin opprinnelse til i dag har Give My Regards to Broad Street (film) spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og påvirket både på et personlig og globalt nivå. Gjennom årene har Give My Regards to Broad Street (film) utviklet seg og tilpasset seg endringene i den moderne verden, og holdt seg relevant på forskjellige områder. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de mest relevante aspektene ved Give My Regards to Broad Street (film), analysere dens innflytelse i ulike kontekster og dens betydning i dag. Ikke gå glipp av denne komplette guiden på Give My Regards to Broad Street (film)!

Give My Regards to Broad Street
Generell informasjon
SjangerMusikal
Utgivelsesår23. oktober 1984
Prod.landStorbritannias flagg Storbritannia
Lengde108 minutter min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiPeter Webb
ProdusentAndros Epaminondas
ManusforfatterPaul McCartney
MusikkPaul McCartney
Foran kamera
MedvirkendePaul McCartney
Ringo Starr
Bryan Brown
Barbara Bach
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker
IMDb

Give My Regards to Broad Street er en britisk musikal regissert av Peter Webb. Handlingen er en fiksjonell dag i McCartneys liv, der han, Ringo Starr og Linda McCartney spiller seg selv og Starrs kone Barbara Bach spiller en journalist.[1]

Handling

Handlingen går ut på at McCartney står fast i trafikkork på vei til et intervju, og dagdrømmer at i stedet for å ha en sjåfør og stå i kork, kjører han en sportsbil med mye moderne teknologi. Han blir ringt opp av Steve (Bryan Brown) som forteller at Harry (Ian Hastings), en tidligere kriminell, har forsvunnet sammen med master tapes som han skulle gi fra seg dagen før. Paul kjører til studio i all hast, og finner ut at politiet etterforsker saken og at herr Rath, som er studioets kreditor, tar over studio om mastertapene ikke dukker opp innen midnatt.

Etter å bruke resten av dagen på noe helt annet, gjerne å filme videoer og å øve, kommer Paul på at han så Harry i retning Broad Street, og drar dit selv, der han finner Harry i en falleferdig bygning der han hadde gått seg vill på letning etter et toalett. De ler og tar med seg mastertapene til studio akkurat før takeover skulle ha funnet sted. Deretter våkner Paul fra drømmen og er tilbake i bilen.

Mottakelse

Filmen kan knapt kalles en suksess. Roger Ebert ga filmen en av fire stjerner, og mente at det var like greit å hoppe direkte til filmmusikken, som han til gjengjeld mente var svært bra.[2] Heller ikke ettertiden har vært særlig god med den. Rotten Tomatoes ga den 23 % blant kritikere og 25 % blant publikum.[3] IMDB ga den 5,2.[1] Det er blitt foreslått at McCartneys hovedproblem er at i stedet for å slippe folk inn på ham, lager han en drømmeversjon der man ikke engang kommer inn på en karikatur av ham selv.[4] Filmmusikken var ikke alle like fornøyd med heller, til tross for at han fikk god hjelp fra mange stjerner.[5]

Referanser

  1. ^ a b Give My Regards to Broad Street - IMDB.com
  2. ^ Give My Regards to Broad Street - Roger Ebert
  3. ^ Give My Regards to Broad Street - Rotten Tomatoes
  4. ^ Give My Regards to Broad Street - Not Coming to a Theatre Near You
  5. ^ Inside Paul McCartney’s Career-Turning Stumble on ‘Give My Regards to Broad Street’ - Ultimate Classic Rock, 22. oktober 2015

Eksterne lenker


Autoritetsdata