Giovanni Battista Re

I dagens verden er Giovanni Battista Re et interessetema som vekker ulike meninger og debatter. Enten på et personlig, sosialt eller profesjonelt nivå, har Giovanni Battista Re fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dette fenomenet har generert et bredt spekter av forskning, diskusjoner og refleksjoner som søker å forstå og analysere de ulike aspektene som utgjør det. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige påvirkninger, har Giovanni Battista Re utviklet seg og transformert over tid, og blitt et tema av konstant interesse for det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i kompleksiteten til Giovanni Battista Re, utforske dens mange fasetter og analysere de forskjellige posisjonene som eksisterer i saken.

Giovanni Battista Re
Født30. jan. 1934[1][2]Rediger på Wikidata (91 år)
Brescia
BeskjeftigelseKatolsk prest (1957–), katolsk biskop (1987–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Prefect of the Congregation for Bishops (2000–2010)
  • kardinalprest (2001–)
  • katolsk erkebiskop (1987–)
  • titulær erkebiskop (1987–2001)
  • cardinal-bishop of Ostia (2020–)
  • Dekan over kardinalkollegiet (2020–)
  • Cardinal-bishop of Sabina-Poggio Mirteto (2002–)
  • Substitute for General Affairs Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Gregoriana
NasjonalitetItalia
Medlem avPontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[3]
UtmerkelserStorkors av Republikken Italias fortjenstorden
Order of the Tribute to the Republic
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1997)[4]
Våpenskjold
Giovanni Battista Res våpenskjold
Giovanni Battista Re på Commons

Giovanni Battista Re (født 30. januar 1934 i Borno, Brescia, Italia) er en kardinal i Den katolske kirke, og prefekt for Kongregasjonen for biskopene.

Tidlig liv og karriere

Han vokste opp i enkle kår i fjellandsbyen Borno i det nordlige Italia, og ble utdannet ved presteseminaret i bispedømmet Brescia. 3. mars 1957 ble han presteviet der.

1957–1960 studerte han ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og tok doktorgraden i kirkerett. Han underviste så ved seminaret hvor han selv hadde studert og virket som kapellan til 1961. Deretter fulgte studier ved Det pavelige kirkeakademiet, som er Vatikanstatens diplomatskole, i 1962 og 1963. 1. juli 1963 begynte han sin diplomatiske karriere som sekretær ved nuntiaturet i Panama, hvor han var til 1967.

7. juni 1964 utnevnt til «ekstra kammertjener» for paven, camarero secreto supernumerario, som er den laveste monsignoregrad. Tittelen ble ved reformen av kurien i 1967 endret til pavelig kapellan.

1967–1971 var han sekretær ved nunciaturet i Iran, og ble så tilbakekalt til Vatikanet og fikk tittelen nuntiatur-auditor av 2. klasse. I 1974 ble han auditor av 1. klasse. Frem til 1977 arbeidet han i Statssekretariatets første seksjon, avdelingen som «alminnelige anliggender». Han var der sekretær for Giovanni Benelli, som i 1977 ble erkebiskop av Firenze og kardinal. 1. desember 1979 ble han assessor i Statssekretariatet. Re fikk rykte på seg for å være arbeidsnarkoman.

Biskop

9. oktober 1987 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Vescovio av Johannes Paul II, og til sekretær for Bispekongregasjonen. Re ble bispeviet 7. november 1987 av paven. Han var også rådgiver for Kongregasjonen for troslæren og medlem av Den pavelige kommisjon for Latin-Amerika og de pavelige rådene for legfolket, familien og sjelesorgen.

12. desember 1989 ble han utnevnt til sostituto i Statssekretariatets første seksjon, noe som tilsvarer en stilling som indreminister. Nest etter statssekretæren er dette den viktigste stillingen i Vatikanstatens administrasjon. Det er ikke en stilling som normalt besittes av en kardinal, og selv om paven ønsket å utnevne ham til dette gjorde han en for god jobb i statssekretariatet til at det var ønskelig å flytte ham over et annet sted.

Kardinal

6. september 2000 valgte Johannes Paul II å utnevne Re til prefekt for Bispekongregasjonen og president for kommisjonen for Latin-Amerika. 21. februar 2001 ble han kreert til kardinalprest med kirken Santi XII Apostoli som sin titularkirke. 15. mai 2001 ble han medlem av Kongregasjonen for troslæren og 18. mai 2001 av Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets andre seksjon («utenriksdepartementet»).

1. oktober 2002 ble han utnevnt til kardinalbiskop, og fikk titularsetet Sabina-Poggio Mirteto, som hadde vært ledig siden kardinal Lucas Moreira Neves' død mindre enn en måned tidligere.

Deltagelse i pavevalg

Re nådde aldergrensen på 80 år først 30. januar 2014, og ledet konklavet i 2013, da de to som i embets medfør skulle ha ledet konklavet, begge hadde falt for denne aldersgrensen, og dermed falt ledelsesoppdraget på den høyest rangerte blant de stemmeberettigede kardinalene.

Han ble i den første tiden etter utnevnelsen til kardinal regnet som papabile, det vil si en mulig kandidat til å selv bli neste pave.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Giovanni Kardinal Re, Munzinger IBA 00000019861, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ www.past.va
  4. ^ BOE ID BOE-A-1997-7940
  5. ^ catholic-hierarchy.org bre, lest 5. desember 2020

Eksterne lenker

Forgjenger  Prefekt for kongregasjonen for biskopene
2000–  		Etterfølger
Nåværende prefekt