Problemstillingen om Giacomo Antonelli er en høyaktuell problemstilling i dag, da den berører et bredt spekter av mennesker i ulike sammenhenger. Gjennom historien har Giacomo Antonelli vært gjenstand for debatt og kontrovers, og dens innvirkning strekker seg til flere samfunnsområder. Dette er grunnen til at det er viktig å analysere i detalj de forskjellige fasettene til Giacomo Antonelli, fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon, for fullt ut å forstå implikasjonene og finne mulige løsninger. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Giacomo Antonelli, og tilby et omfattende og uttømmende syn på dette emnet som er så relevant i dag.
Giacomo Antonelli | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 2. apr. 1806[1][2]![]() Sonnino[3] | ||
Død | 6. nov. 1876[4][5][1][6]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest, diakon (1840–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1876) | ||
Gravlagt | Campo Verano[7][8] | ||
Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Sankt Stefans orden | ||
Giacomo Antonelli (født 2. april 1806 i Sonnino i Italia, død 6. november 1876 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie og Kirkestatens regjering, blant annet Statssekretær (embedet het den gang prefekt for kirkens offentlige kirkelige affærer) 1850–1876.
Han ble utnevnt til kardinal i 1847 av pave Pius IX, med Sant'Agata dei Goti som titulus, og senere med Santa Maria in Via Lata.
Han ble aldri presteviet, og var den mektigste ikke-presteviede kardinal i Den katolske kirkes moderne historie[trenger referanse].