Gertrude av Nivelles

I denne artikkelen skal vi analysere Gertrude av Nivelles i detalj, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Gertrude av Nivelles er et begrep som er mye studert på ulike områder, fra psykologi til økonomi, inkludert sosiologi og politikk. Opp gjennom historien har Gertrude av Nivelles vært gjenstand for debatt og refleksjon av eksperter og akademikere, så vel som opinionen generelt. Slik sett er det av største betydning å utdype kunnskapen og forståelsen av Gertrude av Nivelles, for å oppnå en bredere og klarere visjon om dens innvirkning på samfunnet og dagliglivet. Gjennom denne artikkelen foreslår vi å utforske de mange dimensjonene og fasettene til Gertrude av Nivelles, med sikte på å berike debatten og fremme kritisk refleksjon rundt dette emnet.

Gertrude av Nivelles
Født626[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Landen
Død17. mars 659[2][5]Rediger på Wikidata
Nivelles[6]
BeskjeftigelseNonne Rediger på Wikidata
Embete
  • Abbess of Nivelles (644–659) Rediger på Wikidata
FarPipin av Landen[5]
MorItta[6]
SøskenGrimoald den eldre[6]
Begga[6]
Bavo

Gertrude av Nivelles, også kalt den hellige Gjertrud av Nivelles og St. Gjertrud, (626–659) var en belgisk abbedisse i benediktinerklosteret i Nivelles i det som nå er Belgia. Gjertrudsmesse er til minne om henne.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun var datter av Pipin av Landen og hans hustru Iduberga og dermed i slekt med Karl den store.

En gang da hun var omtrent 10 år gammel inviterte hennes far Dagobert I og noen adelsmenn til en bankett. Ved denne anledningen ble hun spurt om hun ville gifte seg med hertugen av Austrasia, hun svarte resolutt at hun ikke ville gifte seg med han eller noen annen mann, men at bare Jesus Kristus skulle være hennes brudgom.

Nonne

Da hun var 14 år trådte hun inn i det abbesi som hennes mor hadde stiftet i Nivelles. På midten av 600-tallet grunnla Gertrud av Nivelles så benediktinerinnenabeddiet i Karlburg i Unterfranken. Abbediet var ett av de første klosteret i det mainfrankiske område, og der tok mamnn seg særlig av de fattige, syke og gebrekkelige.[7] Etter morens død ledet Gertrud som abbedisse fra 652 abeddiet Nivelles til sin døs.

Gertrud var dvært dannet og gikk inn for at også jenter skulle lese Den hellige skrift. I klosteret Nivelles oppdro hun som senere skulle bli venerert som Belgias nasjonalhelgen, de hellige Gudula av Brussel. Klosteret tok seg av og pleiet syke; dessuten hav de måltider til veifarende studenter og lærlinger. Hun bygde et hospital for de irske vandremunker som hun kslte til klosteret. Slik ble Gertrud kjen som de veifarendes beskytterinne.[8]

Legenden forteller skipsreisende som ble truet av et sjøuhyre anropte den hl. Gertrud, og at derpå uhyret forsvant.

Saligkåring

Gertrude ble saligkåret straks etter sin død. Hun er skytshelgen for spinnersker, reisende og hjemløse. Hun er også de dødes helgen. Hun ble i Belgia ofte påkalt for å skremme bort feber, mus og rotter.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118691015, besøkt 17. oktober 2015
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=gertrude;n=., oppført som Gertrude .
  3. ^ GeneaStar, oppført som Gertrudis Van Nijvel, GeneaStar person-ID vangertrudi
  4. ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som of Nivelles, Saint Gertrude, FAST-ID 375094, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, fmg.ac, besøkt 7. mars 2016
  6. ^ a b c d Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, fmg.ac, besøkt 6. mars 2016
  7. ^ Als Karlburg noch Königshof war[død lenke] auf mainpost.de
  8. ^ Die heilige Gertraudt. I: Der Stralauer Fischzug. Sagen, Geschichten und Bräuche aus dem alten Berlin. Verlag Neues Leben Berlin 1987, ISBN 3-355-00326-3; S. 119/120

Eksterne lenker