I dagens verden har Georges-Louis Leclerc de Buffon fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dette fenomenet har blitt aktuelt på ulike områder, fra populærkultur til politikk og teknologi. Med en betydelig innvirkning på samfunnet har Georges-Louis Leclerc de Buffon vært gjenstand for en rekke studier og forskning som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser. Siden fremveksten har Georges-Louis Leclerc de Buffon vakt stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi grundig utforske opprinnelsen, utviklingen og konsekvensene av Georges-Louis Leclerc de Buffon, og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.
Georges-Louis Leclerc de Buffon | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Georges-Louis Leclerc de Buffon 7. sep. 1707[1][2][3][4] ![]() Montbard (Bourgogne, Kongeriket Frankrike)[5] | ||
Død | 15. apr. 1788[6][7][8]![]() Paris (Kongeriket Frankrike)[6] | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, vulkanolog, ornitolog, fysiker, matematiker, oversetter, biolog, zoolog, filosof, entomolog, astronom, tegner, skribent, naturviter ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Université d'Angers (1728–1730) (studieretning: matematikk)[9] Université de Bourgogne (1723–1728) (studieretning: lov og rett)[9] Collège des Godrans (1717–1723)[9] | ||
Ektefelle | Marie-Françoise de Saint-Belin-Malain[9] | ||
Barn | Georges Louis Marie Leclerc de Buffon | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Église Sainte-Urse de Montbard (1788–) (avslutningsårsak: plyndring)[10][11] Muséum national d'histoire naturelle (hjerne)[12][13] | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Académie française (1753–1788) (erstatter: Jean-Joseph Languet de Gergy, erstattet av: Félix Vicq d'Azyr)[14]
Royal Society (1740–) American Academy of Arts and Sciences Académie de Stanislas Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1786–) (utanlandsk medlem)[15] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1740) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1782–)[16] | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon (1707–1788) var en fransk naturvitenskapsmann, matematiker, kosmolog og encyclopédiste, dvs bidragsyter til Diderot og d’Alemberts Encyclopédie (1751–1772).
Buffons hovedverk er Histoire naturelle générale et particulière (1785–1791). Dette ble publisert i 36 bind i Buffons levetid, i de to påfølgende tiårene ble det utgitt flere bind basert på notatene og forskningen hans.[17] Buffon basere seg på et stort nett av medhjelpere og informanter som holdt ham orientert om de siste oppdagelsene innen botanikk og zoologi.[18]
Histoire naturelle var en av bestselgerne på første halvdel av 1800-tallet, men salget stupte brått da Charles Darwins Artenes opprinnelse kom ut i 1859. Buffons verk hører til en epoke da man ennå ikke våget en systematisk utforsking av den begynnende innsikt at Gud ikke hadde skapt en uforanderlig verden. Selv om verket er fullstendig foreldet rent vitenskapelig, er det et imponerende litterært dokument.[18]
Buffons arbeider influerte de neste to generasjonene naturhistorikere, som Lamarck og Cuvier. Månekrateret Buffon er oppkalt etter ham.
![]() |
(fr) Auteur:Georges-Louis_Leclerc_de_Buffon – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden |