I dagens verden har Georg Andreas Bull blitt et tema med stor relevans og interesse for ulike mennesker rundt om i verden. Siden fremveksten har Georg Andreas Bull fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster, og generert dyptgående debatter, forskning og analyser rundt implikasjonene og konsekvenser. Med en påtakelig innvirkning på dagens samfunn har Georg Andreas Bull klart å gjennomsyre ulike områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, og blitt et fenomen som ikke lar noen være likegyldige. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike aspektene knyttet til Georg Andreas Bull, dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike aspekter av dagens samfunn.
Georg Andreas Bull | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. mars 1829[1][2][3][4]![]() Bergen[5] | ||
Død | 1. feb. 1917[2][4]![]() Asker | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, stadskonduktør, ingeniør ![]() | ||
Ektefelle | Emilie Constance Hjelm (1858–)[6] | ||
Søsken | Ole Bull Knud Bull Edvard Storm Bull | ||
Barn | Henrik Bull Cathrine Elisabeth Munch[7] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Georg Andreas Bull (1829–1917) var en norsk arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903.
Hans foreldre var Anne Dorothea Borse Geelmuyden (1789–1875) og Johan Storm Bull (1787–1838)[8] som var apoteker ved Svaneapoteket i Bergen. Georg Andreas var bror av Ole Bull og Knud Geelmuyden Bull.
Han giftet seg i 1858 med Emilie Constance Hjelm. Hans sønn Henrik Bull ble en av sin samtids mest kjente arkitekter.
Georg Andreas Bull fikk tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz i Bergen i perioden 1843–45. Han utdannet seg som maskiningeniør ved den polytekniske høyskolen i Hannover 1846–50, hvor han også kan ha fulgt forelesninger gitt av professor Conrad Wilhelm Hase (1818-1902) som hadde tegnet en del tyske jernbanestasjoner.[9] Arkitektutdanning fikk han i Berlin ved Der Königliche Bauakademie («det kongelige byggeakademi») i 1855–56.
Bull var trolig assistent hos P.H. Holtermann før etablering av sitt eget kontor.[10]
Han arbeidet med bygningsarkeologiske undersøkelser for Fortidsminneforeningen i perioden 1851–55.
I 1857 opprettet han et arkitektkontor i Kristiania, ble bygningsinspektør i 1858, stadskonduktør fra 1865 og bygningssjef 1898–1903. Han var Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i Kristiania og omegn i perioden 1865–87. Som utøvende arkitekt arbeidet han i årene 1858–89. I Kristiania regulerte han Homansbyen (1858), Meyerløkka (1859) og Grünerløkka (1861). Han tegnet 15 av Homansbyens 65 hus i forskjellige av historismens stilarter.
På Meyerløkka[11] tegnet han og fikk i 1860 oppført sin egen villa på «stjerneplassen» St. Olavs plass 1, revet til fordel for et syvetasjes hybelhus som stod ferdig i 1939.[12]
Bull var en av våre første jernbanearkitekter og var NSBs faste arkitekt i årene 1863–72, men hadde hatt oppdrag for jernbanen i fem år før dette. Han tegnet i denne perioden en rekke stasjoner på Drammenbanen, Randsfjordbanen, Randsfjordbanens sidelinje Hokksund-Kongsberg, Krøderbanen og Rørosbanen. Til disse tegnet han vesentlig stasjonsbygninger i sveitserstil, men til enkelte større stasjoner i byene, som Trondheims første stasjon (1864), Drammen stasjon (1866), Vestbanestasjonen (1872) og Østbanestasjonen (1882) tegnet han bygninger i mur.
Bull ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[13] Han var også ridder av Dannebrogordenen.