I denne artikkelen vil vi analysere Gazi Husrev-beg-biblioteket i detalj, utforske dens innvirkning i forskjellige sammenhenger og dens relevans i dag. Gazi Husrev-beg-biblioteket er et tema som har vakt stor interesse i samfunnet og har skapt debatt på ulike områder. I løpet av de siste tiårene har Gazi Husrev-beg-biblioteket fått betydelig betydning, og påvirket både økonomien og populærkulturen. Gjennom denne analysen vil vi forsøke å forstå de forskjellige fasettene til Gazi Husrev-beg-biblioteket dypt, og undersøke dens implikasjoner og rolle i det moderne samfunn.
Gazi Husrev-beg-biblioteket | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Land | Bosnia-Hercegovina | ||
Sted | Sarajevo | ||
Etablert | 8. januar 1537 (Julian) | ||
Kart | |||
![]() Gazi Husrev-beg-biblioteket 43°51′35″N 18°25′42″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted (bs) | ||
Gazi Husrev-beg-biblioteket (Gazi Husrev-begova biblioteka) er et bibliotek i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina.
Biblioteket ble opprettet i 1537, som en av flere institusjoner i Sarajevo grunnlagt av Gazi Husrev-beg, som var guvernør for den osmanske provinsen Bosnia.[1] Biblioteket huser over 100 000 enheter.[2] Biblioteket har en av de største samlingene av orientalske manuskripter i Europa, herunder arabiske, persiske og tyrkiske skrifter, og er den største samlingen av osmanske manuskripter utenfor Tyrkia.[3]
Under Bosnia-krigen på 1990-tallet var viktige deler av bibliotekets samling bortgjemt, og i 2014 ble en ny bibliotekbygning finansiert av Qatar åpnet.[2]