Denne artikkelen vil ta for seg temaet Gabriel Narutowicz, en sak av stor relevans og relevans i dagens samfunn. Gabriel Narutowicz har vakt stor interesse og debatt på ulike områder, fra det akademiske feltet til det politiske og sosiale feltet. Denne problemstillingen har stor kompleksitet og mangfold av tilnærminger, som krever en dyp og uttømmende analyse. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver bli utforsket, og kontekstualisere Gabriel Narutowicz innenfor dets historiske og kulturelle rammeverk, samt undersøke dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Det forventes at denne artikkelen bidrar til forståelse og refleksjon rundt Gabriel Narutowicz, og tilbyr en omfattende og kritisk visjon av dette temaet som er av stor relevans i dag.
Gabriel Narutowicz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 17. mars 1865[1][2][3][4]![]() Telšiai | ||
Død | 16. des. 1922[1][2][4][5]![]() Warszawa[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, universitetslærer, sivilingeniør, utenriksminister ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg (–1886) Universitetet i Zürich Eidgenössische Technische Hochschule Zürich Liepāja Gymnasium | ||
Søsken | Stanisław Narutowicz | ||
Parti | Polskie Stronnictwo Ludowe „Wyzwolenie” | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Andre polske republikk | ||
Gravlagt | St. Johannes døperens katedral i Warszawa | ||
Utmerkelser | Den hvite ørns orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
Gabriel Narutowicz (født 17. mars 1865 i Telsiai, Litauen, død 16. desember 1922 i Warszawa) var det første valgte statsoverhodet i den andre polske republikken.
Narutowicz bodde i mange år i Sveits, hvor han arbeidet som ingeniør og professor. Etter at Polen ble uavhengig ble han utnevnt til polsk transportminister. Etter forslag fra Józef Piłsudski ble han i desember 1922 valgt til Polens president, med stemmer fra bondepartiet og venstresiden. Forgjengeren Piłsudski hadde ført tittelen «statssjef», og var ikke valgt.
Valget av Narutowicz ble tatt dårlig imot av nasjonalister, og han ble kort etter valget myrdet av fanatikeren Eligiusz Niewiadomski utenfor kunstgalleriet Zachęta i Warszawa.