Fuero de Sahagún er en serie lover utarbeidet mellom årene 1084 til 1322 . Den sprer seg fra León til Zamora , Asturias , i forskjellige lokaliteter i Galicia ...
På dette Leonesiske stedet Sahagún hadde det vært et kapell til ære for martyrene Facundo og Primitivo siden det 4. århundre, omgjort til et kloster under Alfonso IIIs regjeringstid (866-911). To hundre år senere ble det Sahagún-klosteret nervesenteret i det religiøse og sosiale livet i kongeriket León, da Alfonso VI (1072-1109) styrket det for å innføre Cluniac-reformen, og grunnla under hans beskyttelse en by som tok imot nye innbyggere fra overalt.
Opprettelsen av byen krevde en juridisk status i samsvar med de nye behovene. Rundt 1080 ga Alfonso VI et charter med fritak og garantier til nybyggerne, samtidig som han anerkjente herredømmet til klosteret.
Etter denne monarkens død, allerede på 1100-tallet, manipulerte og transformerte en abbed den originale teksten, og ga den datoen 1085, noe som provoserte opprøret til borgerskapet i Sahagún i en anspent anti-seigneurial bevegelse som falt sammen med konfliktene Ekteskap med Doña Urraca og Alfonso el Batallador. Rådet triumferer til slutt over abbeden. Borgerskapet omarbeidet den opprinnelige jurisdiksjonen i en ny versjon, som ble bekreftet av Alfonso VII på midten av 1100-tallet. Siden den gang, som et symbol på den privilegerte borgerlige rettigheten, er den nye teksten gitt til forskjellige byer i Asturias, og til Santander i 1187.
Som Ana María Barrero har påpekt, vil ikke Sahagúns jurisdiksjon lenger være en staselig jurisdiksjon, men snarere en borgerlig jurisdiksjon som byene vil kreve for sin bedre regjering.
Det er verdt å merke seg loven fra 1092 , som Alfonso VI ga byen Avilés jurisdiksjonen til Sahagún for , bekreftet i 1155 av Alfonso VII. Takket være denne jurisdiksjonen ble byen en eiendom, og innbyggerne ble gitt forskjellige privilegier, for eksempel å ikke betale noen form for transittskatt "fra havet til León".
Utdrag fra Sahagun-charteret:
Men, ettersom den nevnte kongen beordret og etablerte at en by skulle bygges, samlet de (...) menn som var dyktige i mange og mangfoldige håndverk og i tillegg folk fra forskjellige provinser og riker (...).Han ga også ordre om at alle skulle gå for å bake brød i klosterets ovn (...).
Kongen beordret også at ingen av grevene og adelen har hus eller bolig i byen Sahagún, men bare de borgerlige, franske og kastilianske (...).
På samme måte ble markedet som ble holdt i Grajal, som er en kongeby, overført til byen Sahagún (...).
Han beordret også at de ikke skulle tvinges til å dra på kongens militære ekspedisjoner (...)