I dagens verden spiller Frælsisfylkingin en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Enten på arbeidsplassen, sosial, kulturell eller politisk sfære, har Frælsisfylkingin blitt et nøkkelelement som påvirker måten mennesker samhandler med hverandre og med miljøet sitt. Gjennom årene har Frælsisfylkingin fått økende aktualitet, skapt diskusjoner, debatter og forskning innen ulike kunnskapsfelt. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Frælsisfylkingin og hvordan det påvirker samfunnet i dag, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden.
Frælsisfylkingin | |||
---|---|---|---|
Land | Færøyene | ||
Grunnlagt | 23. mai 1994 | ||
Ideologi | Anti-etablissement |
Frælsisfylkingin (norsk oversettelse: «Frihetsfylkingen») var et politisk parti på Færøyene. Partiet ble stiftet den 23. mai 1994 som en avlegger av protestpartiet Hin Føroyski Flokkurin. Partiet var sterkt kritisk til de etablerte partienes håndtering av bankkrisen på Færøyene.[1][2] Noen sentrale personer i Frælsisfylkingin var ingeniør og bonde Hanus Vang fra Hoyvík, kunstner Tróndur Patursson fra Kirkjubøur, lege Óli Mikkelsen fra Tórshavn, husmor Kristina Viberg Andreassen fra Toftir samt lektor Zakarias Wang fra Hoyvík.[2][3] Frælsisfylkingin hadde et delt lederskap mellom tre personer.[4] Partiet stilte lister ved lagtingsvalget i juli 1994, men fikk kun 2,1 % av stemmene og ingen mandater.[5] Hanus Vang på listen i Suðurstreymoy ble partiets største stemmesanker.[3] Broren Zakarias Wang var Frælsisfylkingins eneste kandidat ved folketingsvalget i september samme år, men stilte formelt som partiløs. Han fikk 5,9 % av stemmene og ble ikke valgt.[6]
Lagtingsvalg[5]
|
Folketingsvalg[6]
|