I den moderne verden er Fruktknute et tema som har blitt aktuelt i dagens samfunn. Siden oppstarten har Fruktknute vært gjenstand for debatt, forskning og motstridende meninger. Over tid har betydningen av Fruktknute økt, noe som genererer en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike tilnærmingene og perspektivene som finnes rundt Fruktknute, samt dens innflytelse i dag. Fra sin opprinnelse til moderne implikasjoner, fortsetter Fruktknute å være et tema for interesse og refleksjon for et bredt spekter av mennesker og fagfolk. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å belyse de mest relevante aspektene knyttet til Fruktknute, med sikte på å berike kunnskap og oppmuntre til informert debatt om dette fenomenet.
Fruktknuten (latin: ovarium, engelsk: ovary) er den nederste delen av fruktemnet hos frøplanter. Fruktknuten inneholder én eller flere frøemner (ovuler), som utvikles til frø etter befruktning.
Kronbladene og begerbladene kan være festet over, under eller omkring fruktknuten. Fruktemnet kan bestå ev ett eller flere sammenvokste fruktblader. I dette bildet av en squash, er kronbladene og begerbladene festet over fruktknuten, og en slik blomst sies å være oversittende (epigyn). De ytterste delen av støvveien, over fruktknuten, er griffel og arr, der pollen tas imot og spirer for så å vokse ned gjennom griffelen til fruktknuten hvoretter hvert enkelt pollenkorn vokser inn i ett enkelt frøemne. Noen vindpollinerte (vindbestøvede) blomster har svært reduserte og modifiserte fruktknuter.
En frukt er de(n) modnede fruktknuten(e) — sammen med frø — fra én eller flere blomster. Frukten beskytter og sprer (befruktede) frø, som inneholder plantens embryo. Hos mange arter har frukten islett av eller er omgitt av annet vev.