Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard

Friedrich Wilhelm Eduard Gerhards tema er et som har fanget oppmerksomheten og interessen til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dag, dens innvirkning på samfunnet eller dens historiske betydning, er Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard et tema som har skapt debatt, diskusjon og refleksjon på ulike sfærer. Fra eksperter på feltet til allmennheten, Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard har vekket genuin interesse og motivert folk til å utforske implikasjonene, konsekvensene og mulige løsninger videre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard og prøve å avdekke dens kompleksitet, forstå dens relevans og analysere dens innvirkning på vår samtidsverden.

Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard
FødtFriedrich Wilhelm Eduard Gerhard
29. nov. 1795[1][2][3]Rediger på Wikidata
Poznań
Død12. mai 1867[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Berlin
BeskjeftigelseAntropolog, kunsthistoriker, arkeolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
Universitetet i Wrocław
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtGamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
Medlem av
6 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsches Archäologisches Institut
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
American Antiquarian Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Académie des inscriptions et belles-lettres (1860–1867) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[4]
Signatur
Friedrich Wilhelm Eduard Gerhards signatur
Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard på Commons

Friedrich Wilhelm Eduard Gerhard (29. november 1795 – 12. mai 1867) var en tysk arkeolog. Han var en av grunnleggerne av Instituto di Corrispondenza Archeologica i Roma, som var det første internasjonale arkeologiske selskap.

Liv og virke

Eduard Gerhard ble født i Posen, og fikk sin utdannelse i Breslau og Berlin. I 1816 fikk han et godt omdømme gjennom sine Lectiones Apollonianae, og han ble snart etter utnevnt til professor i Posen. På grunn av dårlige øyne sa han fra seg professoratet i 1819, og i 1822 reiste han til Roma hvor han skulle bli i femten år.

Sammen med Preussens ambassadør til Roma, Christian von Bunsen, og andre var Gerhard i 1829 en av grunnleggerne av Instituto di Corrispondenza Archeologica (Instituttet for arkeologisk korrespondanse). Modellen for internasjonalt samarbeid og systematisk vitenskapelig publikasjon var inspirert av naturvitenskapsmannen og oppdageren Alexander von Humboldt. Gerhard var instituttets første sekretær.

I 1837 vendte han tilbake til Tyskland, hvor han ble ansatt som arkeologi ved Det kongelige museum. I 1844 ble han innvalgt i Preußische Akademie der Wissenschaften og utnevnt til professor ved Friedrich-Wilhelms-Universität.

Bibliografi

Gerhard bidro til Platners Beschreibung der Stadt Rom. Han publiserte og en stor mengde artikler i arkeologiske tidsskrifter, spesielt i instituttets Annali og vitenskapsakademiets tidsskrift. Han gav også ut flere illustrerte kataloger over oldsaker i Berlin, Napoli og Vatikanmuseene. Verkene han forfattet alene er:

  • Antike Bildwerke (Stuttgart, 1827–1844)
  • Auserlesene griech. Vasenbilder (1839–1858)
  • Etruskische Spiegel (1839–1865)
  • Hyperboreisch-röm. Studien (bd. i., 1833; bd. ii., 1852)
  • Prodromus mytholog. Kunsterklärung (Stuttgart og Tübingen, 1828)
  • Griech. Mythologie (1854–1855)
  • Gesammelte akademische Abhandlungen und kleine Schriften (posthumt i 2 bd., Berlin, 1867)

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hq7bw5, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 106868177, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023

Litteratur

  • Schnapp, Alain (2004): «Eduard Gerhard: Founder of Classical Archaeology?» i: MODERNISM/modernity 11 (1), Johns Hopkins University Press, s. 169–171.
  • Rines, George Edwin, red. (1920): «Gerhard, Eduard». Encyclopedia Americana
  • Gilman, D. C.; Thurston, H. T.; Colby, F. M., red. (1905): «Gerhard, Eduard» i: New International Encyclopedia (1. utg.). New York: Dodd, Mead.

Eksterne lenker