I dagens verden har Francis Buchanan-Hamilton fått stor relevans i ulike samfunnssfærer. Enten på grunn av dens innvirkning på popkulturen, dens innflytelse på politikken, dens relevans i historien eller dens betydning for teknologisk utvikling, har Francis Buchanan-Hamilton blitt et tema med stor interesse. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og relevansen av Francis Buchanan-Hamilton, samt dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne liv. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden vil vi analysere hvordan Francis Buchanan-Hamilton har formet vår oppfatning og vår måte å samhandle med verden rundt oss på.
Francis Buchanan-Hamilton | |||
---|---|---|---|
Født | Francis Buchanan 15. feb. 1762[1][2] ![]() Callander | ||
Død | 15. juni 1829[2]![]() Callander | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, karsporeplanteekspert, zoolog, iktyolog, lege, ornitolog, naturviter, geograf, malakolog ![]() | ||
Akademisk grad | Dr.med. | ||
Utdannet ved | University of Edinburgh | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia | ||
Medlem av | Royal Society (1806–) | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Fellow of the Royal Society of Edinburgh Fellow of the Linnean Society of London Fellow of the Royal Astronomical Society | ||
Francis Buchanan-Hamilton (født 15. februar 1762 i Callander i Perthshire, død 15. juni 1829) var en skotsk lege som var en betydelig geograf, zoolog (først og fremst iktyolog) og botaniker (med vekt på bregner) under den tid han levde i India. Han har artsbestemt och navngitt over 100 arter blant både planter og dyr, først og fremst fisker.
Som medlem av Royal Society ble han tildelt utmerkelsen Fellow of the Royal Society den 1. mai 1806.[3]