François Truffaut

I François Truffaut-verdenen er det uendelige aspekter og synspunkter som kan utforskes og diskuteres. Fra historien til dens innvirkning på dagens samfunn, er François Truffaut et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker gjennom årene. Enten det handler om François Truffauts liv, hans betydning i en bestemt kontekst eller hans innflytelse faglig, er det en rekke perspektiver og tilnærminger som kan tas når man nærmer seg dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av François Truffaut og analysere dens relevans i ulike sammenhenger, og presentere en dypere forståelse av dens betydning og virkning.

François Truffaut
FødtFrançois Roland Truffaut
6. feb. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
17. arrondissement[3]
Død21. okt. 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
Neuilly-sur-Seine (Frankrike)[3][7]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmskuespiller, filmprodusent, filmkritiker, skuespiller, skribent, regissør, filmmanuskriptforfatter, produsent Rediger på Wikidata
Partner(e)Fanny Ardant
NasjonalitetFrankrike[8]
GravlagtCimetière de Montmartre[9]
Utmerkelser
18 oppføringer
Beste regissør under festspillene i Cannes (1959) (for verk: På vei mot livet)
Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film (1959) (for verk: På vei mot livet)
Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film (1962) (for verk: To menn og en kvinne)
Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film (1964) (for verk: Din myke hud)
Prix Louis-Delluc (1968) (for verk: Stjålne kyss)
National Board of Review Award for beste fremmedsproglige film (1970) (for verk: The Wild Child)
National Board of Reviews pris for beste regi (1970) (for verk: The Wild Child)
New York Film Critics Circle Award for Best Film (1973) (for verk: Natteffekt)
National Society of Film Critics Award for beste regissør (1973) (for verk: Natteffekt)
New York Film Critics Circle Award for Best Director (1973) (for verk: Natteffekt)
British Academy Film Award for beste film (1974) (for verk: Natteffekt)
BAFTA for beste regi (1974) (for verk: Natteffekt)
National Board of Review Award for beste fremmedsproglige film (1975) (for verk: Historien om Adele H.)
César-prisen for beste manus (1981) (for verk: Siste trikk, vinner: Suzanne Schiffman)
César-prisen for beste film (1981) (for verk: Siste trikk)
César-prisen for beste regissør (1981) (for verk: Siste trikk)
David Luchino Visconti (1981)
Jean-Le-Duc award
Aktive år1955–1984
IMDbIMDb
François Truffaut på Commons

François Truffaut (1932–1984) var en fransk filmregissør, manusforfatter, skuespiller og filmprodusent. Som filmkunstner er Truffaut et ikon i den franske filmindustrien, og en viktig del av den nye franske bølge.

Liv og virke

Bakgrunn

François Truffauts mor, Janine de Monferrand, arbeidet som sekretær i avisen L'Illustration. Hans far var ukjent. Den 9. november 1933 giftet Janine de Monferrand seg med arkitekten Roland Truffaut. Etter bryllupet valgte Roland Truffaut å adoptere François.

I 1968 engasjerte Truffaut en privatdetektiv for å finne ut av hvem som var hans biologiske far. Privatdetektiven kom frem til at faren var Roland Lévy, født i 1910 i Bayonne, som arbeidet som tannlege.[10]

Truffaut sluttet på skolen i 1953 da han var fjorten år for å begynne å skrive filmkritikk for tidsskriftet Cahiers du cinéma, som Jean-Luc Godard og Alain Resnais også skrev for.

Regissør

François Truffaut og Claude Jade under premieren av deres tredje fellesfilm, Kjærlighet på flukt, 1979

Senere begynte Truffaut å regissere, og slo igjennom stort med debutfilmen På vei mot livet (1959). Det er en film som ofte nevnes som en av filmhistoriens viktigste og beste filmer.[trenger referanse] Den er en usentimental, gripende og delvis selvbiografisk barndomsskildring.[trenger referanse]

I De 400 slagen fikk publikum for første gang stifte bekjentskap med Antoine Doinel, Truffauts alter ego. Denne, spilt av Jean-Pierre Léaud, dukker senere opp i ytterligere tre av Truffauts langfilmer. I Stjålne kyss (1968), Elsker – elsker ikke (1970) og Kjærlighet på flukt (1979) skildres Doinels og Christine Darbons (Claude Jade) tiltagende voksenhet og videre erfaringer i livet.

I 1962 fulgte Truffaut opp med To menn og en kvinne, med blant andre Jeanne Moreau.

I 1973 var han gjest ved Filmfestivalen i Drøbak.[11]

Han medvirket også som skuespiller i filmer, blant annet Steven Spielbergs Nærkontakt av tredje grad (1977).

François Truffauts grav.

François Truffaut døde 52 år gammel på et sykehus i Neuilly-sur-Seine. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.

Filmografi som regissør

Filmografi som skuespiller (utvalg)

  • 1970: Ulvegutten (L'Enfant sauvage)
  • 1973: Natteffekt (La Nuit américaine)
  • 1978: Det grønne rommet
  • 1982: Nærkontakt av tredje grad

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Francois Truffaut, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francois-Truffaut, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) cEj7B7Dg0los, besøkt 22. september 2022
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Francois Truffaut, Munzinger IBA 00000010297, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Трюффо Франсуа, besøkt 28. september 2015
  7. ^ www.homenapier.com
  8. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 404263, besøkt 30. juni 2020
  9. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024
  10. ^ «François Truffaut». L'Express. 1. juli 2001. Besøkt 21. august 2014. 
  11. ^ Filmfestivalen i Drøbak sluttet med gyldne reker. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 22. september 1973. 

Eksterne lenker