Betydningen av Fríða Á. Sigurðardóttir i samfunnet vårt er ubestridelig. Enten som et sentralt element i personlig utvikling, i menneskehetens historie eller i innflytelsen på samtidskulturen, har Fríða Á. Sigurðardóttir markert et før og etter på ulike områder. Dens relevans har blitt konsolidert over tid, noe som gjør det til et tema for konstant studier og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Fríða Á. Sigurðardóttir, analysere dens innvirkning i forskjellige sammenhenger og dens utvikling gjennom historien.
Fríða Á. Sigurðardóttir | |||
---|---|---|---|
Født | 11. des. 1940[1]![]() Hornstrandir | ||
Død | 7. mai 2010[2]![]() Reykjavík[3] | ||
Beskjeftigelse | Bibliotekar, romanforfatter, skribent ![]() | ||
Søsken | Jakobína Sigurðardóttir | ||
Nasjonalitet | Island |
Fríða Áslaug Sigurðardóttir (Frida Aslaug Sigurdsdatter) (født 11. desember 1940 på Hesteyri i Sléttuhreppi, Island, død 7. mai 2010 i Reykjavík) var en islandsk forfatter.
Hun var utdannet cand. mag. i islandsk og litteratur fra Háskóli Íslands i 1979. Fra 1964 til 1970 arbeidet hun som bibliotekar ved Universitetsbiblioteket og American Library i Reykjavík. Hun arbeidet fra 1971 til 1973 ved universitetet, hvor hun også underviste fra 1973 til 1975. Fra 1978 til sin død i 2010 var hun forfatter på heltid.
Hun debuterte som forfatter i 1980 med novellesamlingen Þetta er ekkert alvarlegt. I 1992 fikk hun Nordisk råds litteraturpris for Meðan nóttin líður (på norsk: I nattens løp).
Hennes bøker er oversatt til norsk, svensk, dansk, tysk, engelsk og tsjekkisk. Selv har hun oversatt litteratur av bl.a. Doris Lessing og Jean M. Auel til islandsk.