Forlis

I våre dager er Forlis et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet vårt. Siden den dukket opp har den generert forskjellige meninger og debatter på forskjellige områder. Virkningen av Forlis er ikke begrenset til et enkelt område, men strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. Det er derfor det er avgjørende å analysere dette problemet grundig, forstå dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Forlis og dens innflytelse i ulike sammenhenger, med sikte på å fremme en bred og kritisk visjon om dette fenomenet.

Denne artikkelen handler om skipsforlis og havarier. Se eventuelt albumet Forlis og distriktet Havari.
Forlis er en hendelse der et skip går helt tapt. Bildet viser det britiske transatlantiske passasjerskipet / atlanterhavsskipet «Titanic» som forliste på jomfruturen fra England til USA natt til 15. april 1912 etter sammenstøt med et isfjell.
Illustrasjon: Dramatisert framstilling av den tyske marinemaleren Willy Stöwer.

Forlis (avledet fra lavtysk og/eller nederlandsk: verlieren, verlust, «tap»)[1] er en hendelse der et skip går helt tapt.[2] Mens skipbrudd betegner en fullstendig ødeleggelse ved forlis, kollisjon eller grunnstøting, betegner havari at fartøy og last blir sterkt skadet under en sjøreise, men ikke nødvendigvis ender som et totalt tap.[3]

Forlis kan forekomme på grunn av naturens elementer som vind, strøm, bølger eller uventede grunner og skjær, gjerne under omstendigheter der mannskapet ikke helt har kontroll med styring eller framdrift. Begrepet brukes også om fatale ulykker som skyldes at skip har gått på sjøminer, er blitt torpedert og liknende.

Uttrykket havari brukes ofte synonymt med forlis, men er som regel mer gradert og uten at utfallet alltid er like katastrofalt. Havari er også betegnelse på enkelte større eller mindre uhell og ulykker i vei-, jernbane- og lufttrafikk. Ordet har også en spesifikk juridisk mening.

Årsaker

«Den Forønskede Fred» av Trondhjem havarerer utenfor Vestfrisland 1789.
Foto: DigitaltMuseum, Trondheim byarkiv (originalmaleri hos Sverresborg Trøndelag Folkemuseum).

Blant de faktorer som kan føre til forlis:

  • Dårlig utforming eller feil i skipets utstyr.
  • Ustabilitet grunnet dårlig skipsdesign, feilaktig lagret skipslast, last som endrer posisjon eller at skipet er overlastet.
  • Feil i navigeringen eller andre menneskelig feil, fører til kollisjon med andre skip, skjær, isfjell eller lignende.
  • Dårlig vær, storm til havs, vind og mektige bølger.
  • Krig, piratvirksomhet, mytteri eller sabotasje, inkludert kanoner, torpedoer, sjøminer, bomber og lignende.
  • Brann om bord.
  • Bevist senking av skipet (bore i senk).

Skipskatastrofer (utvalg)

Blant de største og mest kjente forlisene i vestlig populærkultur og nordisk historie er «Vasa»-forliset i 1628, «Titanic»-forliset i 1912, «Scandinavian Star»-forliset i 1990 og «Estonia»-forliset i 1994. Også cruiseskipet «Costa Concordia» som gikk på grunn i Itaia i 2012, og andre spektakulære forlis har fått mye medieoppmerksomhet. Tidenes verste er likevel senkingen av «Wilhelm Gustloff», et passasjerskip fullastet med tyske flyktninger som ble torpedert av en russisk ubåt mot slutten av andre verdenskrig vinteren 1945 og krevde anslagsvis 9400 liv, de fleste barn, mer enn seks ganger flere enn i «Titanic»-katastrofen.[4][5]

År Land Navn og beskrivelse Antall omkomne Bruk
1945 Tysklands flagg Tyskland «Wilhelm Gustloff», passasjerskip bygd 1938, overfylt med tyske militære og sivile flyktninger, flest barn, senket av russisk ubåt i Østersjøen 30. januar 1945 9 343 (anslag) Passasjerskip
1945 Norges flagg Norge «Goya», norsk lasteskip bygd 1940, overtatt av den tyske marinen under andre verdenskrig, senket av russisk ubåt i Danzigbukta 16. april 1945 6 000–7 000 (anslag) Lasteskip
1945 Tysklands flagg Tyskland «Cap Arcona», passasjerskip bygd 1926 fullastet med fanger fra tyske konsentrasjonsleire senket av britiske fly 3. mai 1945, angivelig på grunn av mistanke om kamuflert militærflukt 4 500 Passasjerskip
1945 Tysklands flaggTyskland «General Steuben» 4 500 (anslag)
1945 Tysklands flagg Tyskland «Thielbek» 2 800 (anslag)
1948 Republikken Kina (Taiwan)s flaggRepublikken Kina «Kiangya» («Chiang Ya») 2 750 (anslag)
1944 Norges flagg Norge «Rigel» Dette var den største enkelttragedien i Norge under andre verdenskrig, og en av de største katastrofer i Norges historie 2 571 Fangetransport
1987 Filippinenes flagg Filippinene «Dona Paz» 4 300 (anslag) Passasjerskip
1912 Storbritannias flagg Storbritannia «Titanic», britisk transatlantisk passasjerskip (ocean liner) som forliste på jomfruturen fra England til USA natt til 15. april 1912 etter sammenstøt med isfjell 1 503 Passasjerskip
1915 Storbritannias flagg Storbritannia «Lusitania» 1 198 Passasjerskip

Referanser

«Havari», maleri av Claude Joseph Vernet, 1772.
  1. ^ «forlis», Bokmålsordboka
  2. ^ Oppslagsordet «forlis» i Det Norske Akademis ordbok
  3. ^ Oppslagsordet «havari» i Det Norske Akademis ordbok
  4. ^ Sebak, Per Kristian & Svendsen, Trond Olav. (3. januar 2020). «Wilhelm Gustloff». Store norske leksikon. Besøkt 31. januar 2020. 
  5. ^ Hilde Gunn Slottemo, professor i historie ved Nord Universitet, i VG.no 30. januar 2020: En sjøens tragedie

Litteratur

  • Blumenberg, Hans (1997): Shipwreck with Spectator: Paradigm of a Metaphor for Existence, Cambridge, Massachusetts: MIT Press

Eksterne lenker