I våre dager er Forlis et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet vårt. Siden den dukket opp har den generert forskjellige meninger og debatter på forskjellige områder. Virkningen av Forlis er ikke begrenset til et enkelt område, men strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. Det er derfor det er avgjørende å analysere dette problemet grundig, forstå dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Forlis og dens innflytelse i ulike sammenhenger, med sikte på å fremme en bred og kritisk visjon om dette fenomenet.
Forlis (avledet fra lavtysk og/eller nederlandsk: verlieren, verlust, «tap»)[1] er en hendelse der et skip går helt tapt.[2] Mens skipbrudd betegner en fullstendig ødeleggelse ved forlis, kollisjon eller grunnstøting, betegner havari at fartøy og last blir sterkt skadet under en sjøreise, men ikke nødvendigvis ender som et totalt tap.[3]
Forlis kan forekomme på grunn av naturens elementer som vind, strøm, bølger eller uventede grunner og skjær, gjerne under omstendigheter der mannskapet ikke helt har kontroll med styring eller framdrift. Begrepet brukes også om fatale ulykker som skyldes at skip har gått på sjøminer, er blitt torpedert og liknende.
Uttrykket havari brukes ofte synonymt med forlis, men er som regel mer gradert og uten at utfallet alltid er like katastrofalt. Havari er også betegnelse på enkelte større eller mindre uhell og ulykker i vei-, jernbane- og lufttrafikk. Ordet har også en spesifikk juridisk mening.
Blant de faktorer som kan føre til forlis:
Blant de største og mest kjente forlisene i vestlig populærkultur og nordisk historie er «Vasa»-forliset i 1628, «Titanic»-forliset i 1912, «Scandinavian Star»-forliset i 1990 og «Estonia»-forliset i 1994. Også cruiseskipet «Costa Concordia» som gikk på grunn i Itaia i 2012, og andre spektakulære forlis har fått mye medieoppmerksomhet. Tidenes verste er likevel senkingen av «Wilhelm Gustloff», et passasjerskip fullastet med tyske flyktninger som ble torpedert av en russisk ubåt mot slutten av andre verdenskrig vinteren 1945 og krevde anslagsvis 9400 liv, de fleste barn, mer enn seks ganger flere enn i «Titanic»-katastrofen.[4][5]
År | Land | Navn og beskrivelse | Antall omkomne | Bruk | |
---|---|---|---|---|---|
1945 | ![]() |
«Wilhelm Gustloff», passasjerskip bygd 1938, overfylt med tyske militære og sivile flyktninger, flest barn, senket av russisk ubåt i Østersjøen 30. januar 1945 | 9 343 (anslag) | Passasjerskip | ![]() |
1945 | ![]() |
«Goya», norsk lasteskip bygd 1940, overtatt av den tyske marinen under andre verdenskrig, senket av russisk ubåt i Danzigbukta 16. april 1945 | 6 000–7 000 (anslag) | Lasteskip | ![]() |
1945 | ![]() |
«Cap Arcona», passasjerskip bygd 1926 fullastet med fanger fra tyske konsentrasjonsleire senket av britiske fly 3. mai 1945, angivelig på grunn av mistanke om kamuflert militærflukt | 4 500 | Passasjerskip | ![]() |
1945 | ![]() |
«General Steuben» | 4 500 (anslag) | ![]() | |
1945 | ![]() |
«Thielbek» | 2 800 (anslag) | ||
1948 | ![]() |
«Kiangya» («Chiang Ya») | 2 750 (anslag) | ![]() | |
1944 | ![]() |
«Rigel» Dette var den største enkelttragedien i Norge under andre verdenskrig, og en av de største katastrofer i Norges historie | 2 571 | Fangetransport | ![]() |
1987 | ![]() |
«Dona Paz» | 4 300 (anslag) | Passasjerskip | |
1912 | ![]() |
«Titanic», britisk transatlantisk passasjerskip (ocean liner) som forliste på jomfruturen fra England til USA natt til 15. april 1912 etter sammenstøt med isfjell | 1 503 | Passasjerskip | ![]() |
1915 | ![]() |
«Lusitania» | 1 198 | Passasjerskip | ![]() |