Flytende helium

I dag ønsker vi å snakke om Flytende helium, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Flytende helium er et tema som har vært gjenstand for debatt, forskning og analyse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. Flytende helium har reist motstridende meninger, skapt kontroverser, vært en kilde til diskusjon og har vakt mange menneskers interesse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Flytende helium, fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse i dagens verden. Uten tvil er Flytende helium et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli tatt opp på en dyp og gjennomtenkt måte.

Flytende helium i en vakuumflaske.

Flytende helium eksisterer kun ved ekstremt lave temperaturer. Kokepunktet og det kritiske punktet avhenger av isotopen til heliumet; se tabell under for verdier. Tettheten til flytende helium-4 ved kokepunktet og ved 1 atm er rundt 0,125g/ml[1]

Helium-4 ble gjort flytende for første gang 10. juli 1908 av den nederlandske fysikeren Heike Kamerlingh Onnes.[2] Flytende helium-4 blir brukt som kryoteknisk kjølemiddel og blir kommersielt produsert for bruk i superledende magneter, eksempelvis de som brukes i MRI eller NMR. Det blir gjort flytende ved hjelp av Hampson-Linde syklus.[3]

Temperaturen som trengs for å gjøre helium flytende er lave på grunn av den svake tiltrekningen mellom atomene. Den intermolekylære kraften er svak i utgangspunktet fordi helium er en edelgass, men den intermolekylære kraften blir ytterligere redusert av kvanteffekter, som er viktig i helium på grunn av den lave atommassen.

Egenskaper for flytende helium Helium-4 Helium-3
Kritisk temperatur[4] 5.2 K 3.3 K
Kokepunktved 1 atm[4] 4.2 K 3.2 K
Minimum smeltetrykk[5] 25 atm 29 atm at 0.3 K
Superfluid overgangstemperatur ved mettet damptrykk 2.17 K[6] 1 m K i null magnetfelt[7]

Referanser

  1. ^ «Liquid Helium]» (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. juli 2010. Besøkt 11. juli 2010. 
  2. ^ J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium (på engelsk). Oxford: Clarendon Press. s. 7. ISBN 0-19-851245-7. 
  3. ^ Daniel V. Schroeder (2000). An Introduction to Thermal Physics (på engelsk). Addison Wesley Longman. s. 141. ISBN 0201380277. 
  4. ^ a b J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium (på engelsk). Oxford: Clarendon Press. s. 1. ISBN 0-19-851245-7. 
  5. ^ J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium (på engelsk). Oxford: Clarendon Press. s. 474-478. ISBN 0-19-851245-7. 
  6. ^ J. Wilks (1967). The Properties of Liquid and Solid Helium (på engelsk). Oxford: Clarendon Press. s. 289. ISBN 0-19-851245-7. 
  7. ^ Dieter Vollhart and Peter Wölfle (1990). The Superfluid Phases of Helium 3 (på engelsk). Taylor and Francis. s. 3. 

Eksterne lenker