Flyktningkonvensjonen

Den følgende artikkelen vil ta for seg temaet Flyktningkonvensjonen, som har fanget oppmerksomheten til forskere, eksperter og allmennheten de siste årene. Etter hvert som samfunnet utvikler seg og står overfor nye utfordringer, har Flyktningkonvensjonen blitt et interessepunkt og debatt på grunn av dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Det er derfor det er relevant å utforske dette emnet i dybden for å forstå dets betydning, innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Flyktningkonvensjonen bli undersøkt, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon som inviterer til refleksjon og debatt.

Kartskisse over land som har signert konvensjonene av 1951 og tilleggsprotokoll av 1967

Flyktningkonvensjonen[1][2][3], også kalt FNs konvensjon om flyktningers stilling[4], er en konvensjon som ble utarbeidet av De forente nasjoner (FN) i kjølvannet av annen verdenskrig for å sikre at alle flyktninger får de universelle menneskerettigheter som FN formulerte i 1948 (Menneskerettighetserklæringen).[5]

Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 28. juli 1951 og trådte i kraft 22. april 1954[4], etter at 35 stater hadde ratifisert den.

Flyktningkonvensjonen definerer i artikkel 1a hvem som regnes som flyktning og gir alle flyktninger rett til å søke beskyttelse mot forfølgelse.[5] Det er opp til den enkelte stat å bestemme hvem som omfattes av vilkårene, men dette tolkes ulikt av de enkelte statene.[5]

Non refoulement-prinsippet i artikkel 33 er mest sentralt i beskyttelsen og er forbudet mot å returnere flyktninger til hjemlandet sitt eller til et annet utrygt område.[5] Flyktningkonvensjonen gir også noen viktige rettigheter for flyktninger som rett til arbeid, utdanning, rett til å organisere seg og tilgang til landets domstoler.[5]

Referanser

  1. ^ FN-sambandet. Flyktningkonvensjonen. Besøkt 19. november 2018.
  2. ^ Ole Kristian Fauchald og Bård Sverre Tuseth, red. (2012). Global and Regional Treaties 2012. Department of Public and International law, University of Oslo. s. stikkordregister. ISBN 978-82-8063-114-5. 
  3. ^ Magnus Buflod, Knut Anders Sannes og Kristoffer Aasebø, red. (2008). Folkerettslig tekstsamling 1883-2007 (4 utg.). Cappelen akademisk forlag. s. «Kronologisk register», stikkordregister side 961 og sidene 282-290. ISBN 978-82-02-27395-8. 
  4. ^ a b «FNs konvensjon om flyktningers stilling». Utlendingsdirektoratet. 28. juli 1951. Besøkt 16. september 2018. 
  5. ^ a b c d e Vegard Bø Bahus (20. juni 2018). «flyktningekonvensjonen». Store norske leksikon. Besøkt 16. september 2018. 

Eksterne lenker