Finn Ludt
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Finn Ludt og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Finn Ludt vært et tema for debatt og refleksjon på ulike felt, enten det er innen populærkultur, politikk, vitenskap eller teknologi. Opp gjennom historien har Finn Ludt hatt en betydelig innflytelse på måten mennesker samhandler med hverandre og miljøet rundt dem. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de ulike aspektene som gjør Finn Ludt til et så relevant og stadig utviklende tema.
| Finn Ludt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. nov. 1918[1] Fana | ||
| Død | 3. aug. 1992[1][2][3] (73 år) Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, komponist, pianist, musikkritiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[1] | ||
| Instrument | Piano | ||
| IMDB | IMDb | ||
Finn Ludt (1918–1992) var en norsk komponist og pianist.
Som tonesetter og komponist var Ludt uvanlig produktiv.[trenger referanse] Han skrev teatermusikk, blant annet til musikalversjonen av Alf Prøysens Trost i taklampa i 1963 og Arnljot Eggens politiske Pendlerne i 1972, balletter og romanser, men ble særlig kjent for en rekke svært populære barnesanger og viser. Han skrev til sammen flere hundre sanger og musikk til blant annet 70 hørespill.
Finn Ludt var også musikkritiker i Morgenbladet, der han begynte i 1946.
Kjente visemelodier (utvalg)
- «Blåklokkevikua», tekst av Alf Prøysen
- «Lillebrors vise», tekst av Alf Prøysen
- «Blåbærtur'n», tekst av Alf Prøysen
- «Vandringsvise», tekst av Einar Skjæraasen
- «Danse mi vise, gråte min sang», tekst av Einar Skjæraasen
- «Hildringstimen», tekst av Erik Bye
- «Vår Herres klinkekule», tekst av Erik Bye
- «Skigardsvise», tekst av Stanley Jacobsen
Referanser
- ^ a b c www.begravdeioslo.no
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 765660, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Aftenposten, besøkt 5. august 1992
- ^ nekrolog, Aftenposten