Arnljot Eggen

I denne artikkelen vil vi utforske i detalj temaet Arnljot Eggen, som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker de siste årene. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, dens nåværende relevans og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Vi vil også analysere de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Arnljot Eggen, for å gi våre lesere et komplett og balansert syn. Gjennom denne artikkelen håper vi å tilby en dypere og rikere forståelse av Arnljot Eggen, samt oppmuntre til debatt og refleksjon rundt dette fascinerende temaet.

Arnljot Eggen
Født13. aug. 1923Rediger på Wikidata
Tolga
Død4. feb. 2009[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo
BeskjeftigelseLyriker, skribent, oversetter, barnebokforfatter, lærer, journalist Rediger på Wikidata
PartiArbeidernes kommunistparti
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDoblougprisen (1985)

Arnljot Eggen (født 13. august 1923, død 4. februar 2009 i Oslo) var en norsk lyriker og lærer, bosatt i Oslo.

Eggen debuterte i 1951 med diktsamlingen Eld og is, og han utgav senere en rekke diktsamlinger. Han bidro også med andre typer litteratur, blant annet ungdomsbøker, viser og gjendiktninger av utenlandske lyrikere.

Arnljot Eggen skrev på både bokmål og nynorsk. Han er onkel til Eystein Eggen.

I 1970-årene ble han knyttet til ml-bevegelsen og Arbeidernes kommunistparti. Hans politiske ståsted ble reflektert i hans diktning, og han var en pioner innen politisk teater i Norge.[2] Han hadde også en spalte i avisen Klassekampen.

Bibliografi

  • Eld og is – dikt (1951)
  • Jegeren – dikt (1955)
  • Sendebod – dikt (1959)
  • Snarøya, før og nå – sakprosa (1960)
  • Sagasus i stasjonsbyen – prosa (1962)
  • Eit hovud i havet – dikt (1965)
  • Sovjetlyrikk frå Majakovskij til Jevtusjenko (medforfatter) – gjendiktning (1966)
  • Roller og røynd – dikt (1967)
  • Polsk etterkrigslyrikk: Den sjuande engelen (medforfatter) – gjenditning (1967)
  • Obotunde Ijimere og Wole Soyinka: Når trommene tal – gjendiktning (1968)
  • Sprekker i muren – dikt (1969)
  • Baksideviser – viser (1970)
  • Wolf Biermann: Songar til piggtråd-harpe – gjendiktning (1971)
  • Lagnad sa vi – dikt (1972)
  • Obotunde Ijimere: Fødd med eld på hovudet – gjendiktning (1972)
  • Knaben-balladen og andre tekster – dikt (1974)
  • Skrifta på veggen – viser (1976)
  • Skulder ved skulder – dikt (1977)
  • Dikt gjennom 30 år – dikt (1979)
  • Dei nødvendige – dikt (1980)
  • Den lange streiken – ungdomsbok (1981)
  • Hei sveis – barnedikt (1984)
  • Hanane på Kreta – barnedikt (1985)
  • Jaroslav Seifert: Songen om epletreet – gjendiktning (1986)
  • Wolf Biermann: Dra-dra – gjendiktning (1986)
  • Vi er dei mange. Teater om arbeidsfolk – drama (1987)
  • Kongsdatteren og røverne – barnebok (1988)
  • Det flyktige varige – dikt (1988)
  • Dikt mot det stumme – dikt (1993)
  • Dikt i utval – dikt (1996)
  • Eystein Eggen og skriftkulturen i fjellregionen – sakprosa (1996)
  • Når fuglane frir (medforfatter) – barnebok (1996)
  • Lengdesnitt – dikt, aforismer og viser (2003)

Hørespill

  • Hei sveis, gutar (1959, ikke bevart)
  • Den store skihopperen (for barn) (ikke bevart)
  • Svart-Nils og detektivane (for barn) (1963, ikke bevart)
  • Sensasjon i Langviksposten (for barn) (1963, ikke bevart)
  • Pionerar i Nedrebygda (for barn) (ikke bevart)
  • Eg lit på deg, Jon! (for barn) (produsert 1965)
  • Hjula stansar på Rabben (produsert 1975, reprise 1977)

To av Eggens barnehørespill ble utgitt på Samlaget (1975)

TV-serie

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. ^ www.nrk.no
  2. ^ Hartenstein, Tilman (2001): Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo, s. 210

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Astrid Hjertenæs Andersen 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Bergljot Hobæk Haff
 Neste mottaker:
Finn Carling
og Knut Hauge