I dagens verden har Fernando Rey blitt en høyaktuell sak som berører mennesker i alle aldre, kjønn og nasjonaliteter. Derfor er det viktig å nøye analysere hvert aspekt relatert til Fernando Rey, siden dets innvirkning strekker seg til forskjellige områder av vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige fasettene til Fernando Rey, fra dens opprinnelse til dens nåværende konsekvenser, med sikte på å bedre forstå dens innflytelse på samfunnet og livet til hver enkelt. I tillegg vil vi prøve å tilby løsninger og anbefalinger for å møte utfordringene som Fernando Rey for tiden utgjør.
Fernando Rey | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Fernando Casado Arambillet 20. sep. 1917[1][2][3][4] ![]() La Coruña (Spania) | ||
Død | 9. mars 1994[1][2][3][4]![]() Madrid[5][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universidad Complutense de Madrid | ||
Ektefelle | Mabel Karr (1960–1994) (bryllupssted: Mexico by) | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Gravlagt | Cementerio de la Almudena[8] | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Beste mannlige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1977) (for verk: Elisa, vida mía)
Goyaprisen for beste skuespiller (1989) (for verk: Winter Diary) Castelao-medaljen (1989) Sølvmuslingen for beste mannlige skuespiller (1972) Medalla de Oro (1991)[9] Medalla de Oro al mérito en las Bellas Artes (1982)[10] | ||
Aktive år | 1935–1994 | ||
IMDb | IMDb | ||
Fernando Casado Arambillet, best kjent som Fernando Rey (1917–1994) var en spansk skuespiller med en internasjonal karriere. Han er kjent fra filmer som Tristana, Brennpunkt New York og Brennpunkt Marseille.
Han medvirket i over 240 film- og TV-produksjoner i løpet av sin karriere.[11]
Rey startet skuespillerkarrieren i 1936 og hadde sin første store filmrolle i den spanske Locura de amor (1948). I årene som fulgte hadde han sentrale roller i filmer som blant annet Tristana (1970), Borgerskapets diskrete sjarm (1972), Begjærets dunkle mål (1977), Brennpunkt New York (1971), Brennpunkt Marseille (1975) og 1492 - Erobringen av Paradis (1992).
I 1977 ble han tildelt prisen som beste mannlige skuespiller ved Filmfestivalen i Cannes. Han fikk den for sin innsats i filmen Elisa, vida mía.[12]
Rey døde av kreft i Madrid i 1994.