Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg
I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg vært et tema for interesse og kontrovers for mange. Gjennom årene har Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg utviklet seg og tilpasset seg kulturelle og teknologiske endringer, og satt dype spor i historien. Vi vil utforske de mest relevante aspektene ved Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens implikasjoner i det vitenskapelige feltet. Bli med oss på denne spennende reisen for å oppdage alt relatert til Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg.
| Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. des. 1781 Napoli | ||
| Død | 16. apr. 1857[1] (75 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Ektefelle | Juliane Vilhelmine Benzon | ||
| Far | Frederik Anton Wedel-Jarlsberg | ||
| Mor | Catharine von Storm | ||
| Søsken | Herman Wedel-Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg Wilhelm Frederik Wedel-Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg Caroline Sophie Amalie Louise Karen Rigborg komtesse Wedel-Jarlsberg | ||
| Barn | Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg Frederik Anton Ferdinand Hartwig baron Wedel-Jarlsberg Herman Theodor Waldemar Emil baron Wedel-Jarlsberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg (født 1. desember 1781 i Napoli, død 16. april 1857 i Christiania) var en norsk offiser og baron.
Han var kornett fra 1790 og dansk premierløytnant fra 1801. Han tjenestegjorde ved Københavns forsvar og ble rittmester i 1804, kammerjunker i 1809. I 1814 ble han innvilget avskjed for å bli major i det norske kavaleri samme år.
Wedel-Jarlsberg var kommandant på Akershus fra 1819, generaladjutant og sjef for Kavaleribrigaden fra 1823, generalmajor og førsteadjutant hos Kongen fra 1833. I 1836 ble han øverstkommanderende over den norske armé og i 1839 øverste kammerherre. Som kommandant på Akershus hadde han en sentral rolle i Torgslaget 17. mai 1829.[2]
Han var overordentlig gesandt til Russland 1843 og sjef for kong Oscars norske hoffstat fra 1844 til 1857. Han ble innvilget avskjed som general i 1850.
Ved opprettelsen av St. Olavs Orden i 1847 ble han tildelt storkors. Han var også innehaver Borgerdådsmedaljen i gull. Wedel-Jarlsberg var ridder av Serafimerordenen [3] og ble utnevnt til storkorskommandør av Sverdordenen.[4]
Han var sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748-1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756–1802). Foreldrene ble separert i 1797.
Se også
- Slekten Wedel-Jarlsberg
Referanser
- ^ Store norske leksikon, oppført som Ferdinand Wedel Jarlsberg, Store norske leksikon-ID Ferdinand_Wedel_Jarlsberg
- ^ Odd Arvid Storsveen (2004). «Baron Blod i virkeligheten. Torvslaget 1829 i perspektiv» (PDF). FORTID. Historisk studenttidsskrift (UiO) (1): 6-13. Arkivert fra originalen (PDF) 16. februar 2010.
- ^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 262-263 med foto av hans ridderplate med slektsvåpenet
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 1.
Litteratur
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947