I dagens verden er Fasti (Ovid) en problemstilling som har fått stor relevans i samfunnet. I flere år har Fasti (Ovid) blitt et interessepunkt for forskere, bedrifter og myndigheter, og har skapt omfattende debatt om implikasjoner og konsekvenser. Betydningen av Fasti (Ovid) har vært reflektert på ulike områder, fra politikk til teknologi, kultur og økonomi. I denne artikkelen vil ulike tilnærminger og perspektiver på Fasti (Ovid) bli diskutert, med sikte på å bedre forstå virkningen i dag og i fremtiden.
Fasti er et dikt av den romerske skribenten Ovid som skildrer festdagene (fasti) i den romerske kalenderen. Verket er kjent bare i 6 bøker, som hver beskriver én måned fra januar til juni, og det er mulig at årets siste seks måneder ikke ble beskrevet fordi dikteren ble sendt i eksil i år 8 e. Kr.
Diktet er skrevet i versemålet elegisk distikon og består av en rekke øyenvitneskildringer og «intervju» med romerske guder som forklarer de romerske høytidenes bakgrunn, opprinnelse og skikker.
Verket er en viktig kilde til kunnskap om romersk religion, selv om det også er funnet noen avvik i forhold til andre kilder, og kritikere har påpekt av diktet har et underdanig overfokus på Augustus og hans ætt. Utdrag er oversatt til norsk i antologien Romersk religion, 2010.