Fasti

I den moderne verden har Fasti inntatt en avgjørende rolle i dagens samfunn. Enten det er innen teknologi, politikk, kultur eller miljø, har Fasti blitt et tema med stor relevans og debatt. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen har Fasti vakt interesse hos akademikere, forskere, opinionsdannere og vanlige borgere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Fasti, analysere implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Fasti!

Se også diktet Fasti av Ovid
Fasti Antiates Maiores, en før-juliansk kalender i en rekonstruert tegning.

Fasti (latin fas, av fastus)[1] var kalenderen i Romerriket. Opprinnelig betød ordet «dager det kunne holdes rettergang» (og lignende sivile gjøremål), og det motsatte var dies nefasti (eller feriae) – festdager, men ordet fikk etter hvert en utvidet betydning av «kalender» eller «fortegnelse over dager». Etter Romerrikets nedgang fortsatte ordet fasti å bli benyttet i tilsvarende nedtegnelser i det kristne Europa og i senere vestlig kultur. På den romerske republikkens tid fantes det om lag 40 festdager i løpet av året. I den etterfølgende keisertiden ble antallet festdager utvidet.

Forfatteren Ovids dikt Fasti er en poetisk-didaktisk framstilling av festdagene.

Religion og lov

Fasti er flertall av det latinske adjektivet fastus, mest vanlig benyttet som et substantiv. Ordet er avledet fra fas i betydningen «det som er tillatt», det vil si «det som ifølge gudene er lovlig». Fas er et sentralt konsept i romersk religion. Selv om det tidvis er oversatt som «guddommelig lov»,[2] er fas mer presist det som «religiøst lovlig», [3] I offentlig religion ble fas est erklært før en påkrevd handling ble kunngjort eller tillatt ut fra romersk religiøs skikk og ved guddommelig lov.[4] Fasti dies var dager hvor forretning kunne bli utført uten ugudelighet. Dette stod i kontrast til dies nefasti, dager hvor forsamlinger eller domstoler ikke kunne sammenkalles. Ordet fasti kom således til å få betydningen «lister organisert etter tid». Den verdslige strukturen adskilte fasti fra regesta som ganske enkelt var lister over eiendom eller eiendeler, slik som land eller dokumenter, eller eiendomstransaksjoner.

Referanser

  1. ^ «fastus», Wiktionary
  2. ^ Beard, Mary et al. (1998): Religions of Rome: Volume 1, a History, Cambridge University Press, s. 370. Her benyttet i en kristen kontekst med referanse til Konstantin den stores tale i 314 e.Kr. angående striden med donatister.
  3. ^ Schilling, Robert (1992): «Roman Festivals» i: Roman and European Mythologies, University of Chicago Press, s. 92; Orestano, R. (1939): «Dal ius al fas» i: Bullettino dell'Istituto di diritto romano 46, s. 244 ff.
  4. ^ Lipka, Michael (2009): Roman Gods: A Conceptual Approach, Brill, s. 113

Se også