I denne artikkelen skal vi analysere og diskutere Fargelære, et tema som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og tilnærminger vil vi ta for oss de mest relevante og kontroversielle aspektene knyttet til Fargelære, med sikte på å gi et fullstendig og detaljert syn på dette temaet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske dens innvirkning på forskjellige områder, samt implikasjonene og konsekvensene den medfører. På samme måte vil vi undersøke de ulike meningene og standpunktene i saken, og tilby en kritisk og objektiv analyse. Gjennom denne analysen tar vi sikte på å tilby et helhetlig syn på Fargelære og dets relevans i dag.
Fargelære er studiet av fargene. Overalt hvor det blir talt om farger, oppstår et behov for en teoretisk eller praktisk orientert forståelse av hva en taler om – fargelæren er derfor tverrvitenskapelig. Det omhandler definisjoner (eller kategorier) basert på forskjellige fargehjul med primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger.
De første prinsippene innen fargelære ble nedtegnet av Leone Battista Alberti (ca. 1435) og Leonardo da Vinci (ca. 1490), men selve «fargelærene» begynte på 1700-tallet, først rundt striden rundt fargeteorien til Isaac Newton (Opticks, 1704) og karakteren til såkalte primærfarger. Fra der utviklet det seg en selvstendig kunstnerisk tradisjon med bare overfladisk forbindelse til fargemåling og synsstudium.