Fagott
I dagens verden har Fagott blitt et grunnleggende diskusjonstema og debatt. Dens innvirkning dekker ulike aspekter av samfunn, kultur og økonomi, og skaper stor interesse og nysgjerrighet hos et bredt spekter av mennesker. Siden fremveksten og frem til i dag har Fagott fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, fagfolk og allmennheten, som søker å forstå omfanget og konsekvensene. Gjennom årene har Fagott vært gjenstand for en rekke studier og analyser som har bidratt til å avdekke dens betydning og relevans på ulike områder. Når vi fortsetter å utforske og oppdage mer om Fagott, er det avgjørende å dykke dypere inn i de mest relevante aspektene for å forstå dens innvirkning på dagens verden. Denne artikkelen søker å gi et omfattende syn på Fagott, og tar for seg dens mange fasetter og gir et berikende perspektiv på dette betydningsfulle og innflytelsesrike emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Fagott | |||
|---|---|---|---|
 Fagotten er et treblåseinstrument som består av to sammenbøyde rør. Bildet viser en moderne fagott (Fox Renard) sett fra to vinkler. | |||
| Familie | Treblås | ||
| Andre navn | Bassoon | ||
| Hornbostel-Sachs klassifisering | 422.112-71 (Aerofont instrument med dobbelt rørblad og klaffer) | ||
| Utvikla | Tidlig på 1700-tallet | ||
| Spilleregister | |||
 | |||
| Beslektede instrumenter | |||
| Fagottini, kontrafagott, dulcian, obo | |||
Fagott er et treblåseinstrument som gir en dyp tone. En spiller på fagotten med et dobbelt rørblad. Ulike toner blir til ved at en åpner eller tetter fingerhull og klaffer. Fagotten er et ganske stort instrument, ca. 1,3 meter høyt. Det har stort toneomfang, 3,5 oktaver. Det finnes også en kontrafagott som klinger en oktav dypere enn en fagott, men har nesten samme omfang. I undervisningen av barn kan man bruke en fagottino, en liten fagott, som er stemt en kvart, kvint eller oktav høyere enn en vanlig fagott.
Fagotten har utviklet seg fra et instrument som ble kalt «curtal» eller «dulcian». Man har veldig lite konkret kunnskap om opprinnelsen til dette instrumentet. Det var lenge antatt at den første fagotten ble konstruert på 1400-tallet under navnet bombard, man har senere funnet ut at dette var en slags sekkepippe. Det er i alle fall klart at forgjengerne til dagens instrument kom til Europa med tyrkerne, som hadde organiserte militærkorps. Når fagotten konkret ble utviklet er det som sagt ingen konkrete årstall på. I renessansen og tidlig i barokken var fagotten vanlig i Nord-Europa, mens varianten Dulcian fortsatt var vanligst rundt middelhavet.
De fleste fagottister produserer sine egne rørblader. Emnet blir trukket i vann, fasongskåret og høvlet før det vikes sammen og bindes opp i fuktig tilstand (fuktigheten gjør at man unngår sprekkdannelser). Avslutningsvis må man skrape eller pusse rørbladene og justere wirene slik at rørbladene får passe motstand og passer fagottistens personlige klangideal og spillestil. Det tar minst 2 – 3 dager å spille inn et nytt rørblad, og man kan bruke det intensivt i 1 – 3 uker.