I dagens verden spiller Eyolf Soot en viktig rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Fra teknologifeltet til politikk, gjennom kultur og samfunn, har Eyolf Soot blitt et tema av relevant interesse som genererer stadige meninger og forskning. Denne artikkelen tar sikte på å analysere ulike aspekter knyttet til Eyolf Soot, fra dens betydning i den globale økonomien til dens innflytelse på individuell beslutningstaking. På denne måten vil vi utforske virkningen som Eyolf Soot har på livene våre, så vel som implikasjonene det har for fremtiden.
Eyolf Soot | |||
---|---|---|---|
![]() Maleri av Gustav Wentzel | |||
Født | 24. apr. 1858[1][2]![]() Aremark | ||
Død | 30. mars 1928[1]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler ![]() | ||
Ektefelle | Inga Bjørnson (1892–1900)[3] | ||
Barn | Botten Soot Gunnar Soot | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Eyolf Soot (født 24. april 1858[4] i Aremark, død 30. august 1928 i Oslo) var en norsk maler.
Han var sønnesønn av kanalbyggeren Engebret Soot. Han var 1892-1900 gift med Inga Bjørnson, brordatter av Bjørnstjerne Bjørnson.
Soot vokste opp i USA, hvor faren arbeidet som ingeniør. Han var elev på Tegneskolen og hos Knud Bergslien 1876-78, og studerte senere fem måneder på kunstakademiet i Berlin under Karl Gussow. Han var også i korte perioder elev av Gyula Benczur ved kunstakademiet i München i 1881 og av Leon Bonnat i Paris 1882. Debut på den første høstutstillingen i 1882. Hans beste år var mellom 1885 og 1895, hvor han arbeidet innenfor naturalismen.
Karakteristisk for flere av Soots bilder er at han plasserer motivet i en døråpning, sett innenfra, og utnytter de kontraster mellom mørke og lys som dette gir. Han laget også flere portretter: et dobbeltportrett av Jonas Lie og hustruen Tomasine, et dobbelportrett av Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson, et portrett av Bjørnson alene, av Olav Johan Sopp og av Anders Sandvig.
Et portrett av Soot, malt av Gustav Wentzel, eies av Nasjonalgalleriet.