Evanger kraftverk

I dagens verden er Evanger kraftverk et tema som har fått enestående aktualitet på ulike samfunnsområder. Både i akademisk, næringsliv og sosial sfære har Evanger kraftverk blitt et fokus for konstant debatt og diskusjon. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på hverdagen, har Evanger kraftverk fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og skapt en økende interesse for å forstå implikasjonene og anvendelsene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Evanger kraftverk, fra dets grunnlag til de nåværende trendene som omgir det, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet som er så relevant i dag.

Evanger kraftverk
LandNorge
StedVoss[1]
VassdragVossovassdraget
Nedbørsfeltareal254,3 kvadratkilometer[2]
MagasinAskjellsdalsvatnet[2]
Byggestart1963[2]
Prod.start1969[1][2]
EierEviny Fornybar[1]
OperatørEviny Fornybar[1]
Tekniske data
Slukeevne53.8 m³/s[3]
Fallhøyde770 meter[1][2]
Effekt330 megawatt[4][3]
Årsproduksjon1377 GWh[4]
Kart
Evanger kraftverk
60°39′22″N 6°06′42″Ø

Evanger kraftverk er et vannkraftverk som ligger i Voss kommune i Vestland. Deler av nedslagsfeltet ligger i Vaksdal og Vik kommuner. Kraftstasjonen er bygget 1500 m inne i fjellet ved Evangervatnet. Kraftverket startet produksjonen i 1969 og ble modifisert i 1977.

Kraftverket forsynes fra inntaksmagasinet i Askjellsdalsvatnet gjennom en 34,3 km lang tunnel med tverrsnitt på 30 m2[5], som da var verdens lengste vanntunnel.[6] Tunnelen har en fallhøyde på 770 m,

Kraftverket får vann fra Modalen[5], Eksingedalen og Teigdalsvassdragene. Mange av vannene i disse to vassdragene er regulerte og brukes som magasin. Nedslagsfeltet er på 254,3 km² og tilsiget på 700,8 millioner m³. Magasinkapasiteten er omkring 560 millioner m3. Etter utbyggingen ble anleggsveien mellom Teigdalen og Eksingedalen åpnet for vanlig trafikk som fylkesvei 313 (Hordaland).[7] Det ble i alt anlagt 70 km anleggsvei i fjellet.[5]

Den ene veggen i maskinsalen er utsmykket med det største dekorasjonsarbeid i noen norsk kraftstasjon. Kunstverket ble utført av Reidar Johan Berle i 1969.

Kraftverket eies og driftes av Eviny.

I forbindelse med utbygging fra 1963 ble masse fra tunneldrivingen lagt i Evangervatnet og brukt til utvidelse av tettstedet Evanger. De ble også lagt sidespor fra Bergensbanen ved Evanger stasjon over ny bro til kraftstasjonen.[5]

Kraftstasjonen er utstyrt med tre peltonturbiner med en ytelse hver 110 MW[5] totalt 330 MW[5]. Midlere årsproduksjon er på 1 267 GWh, noe som gjør det til Norges tiende største.

Kraftverket gjennomgår en stor rehabilitering i perioden 2016 til 2026. Oppgradering av vannveien er avsluttet i 2018, det ga produsjonsstans i 11 uker. I 2019 starter oppgradering av aggregatene, som skal tas ut av drift ett om gangen. Kostnaden er beregnet til 250 millioner kroner.[8]

Grøndalsvatn pumpe

Pumpestasjon som ligger under dammen i Grøndalsvatn. Tatt i bruk i 1975. Effekt er 1.36 MW.

Tunnelen går fra Askjellsdalsvatnet, via Kvandalsvatn og Grøndalsvatn.

Grøndalsvatn fyllingsdam og pumpestasjon

Referanser

  1. ^ a b c d e https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=77; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 23. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. ^ a b c d e f «Evanger kraftverk». Eviny. Besøkt 23. april 2020. 
  3. ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 23. april 2020
  4. ^ a b Eviny, «Evanger kraftverk», besøkt 23. april 2020
  5. ^ a b c d e f Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. s. 108. ISBN 8271282875. 
  6. ^ «BKK om Evanger kraftverk». Arkivert fra originalen 15. desember 2017. Besøkt 14. desember 2017. 
  7. ^ Farestveit, Olav (1990): Bygdebok for Modalen herad. Allmenn bygdesoge. Utgitt av Modalen kommune.
  8. ^ Energiteknikk #3/4-2018.

Kilder