Energiverk Mongstad

I dagens verden har Energiverk Mongstad blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Både på det personlige og faglige plan har Energiverk Mongstad vært gjenstand for diskusjon og debatt, og generert alle slags meninger og standpunkter. Med utviklingen av samfunnet og teknologien har rollen til Energiverk Mongstad fått en ny dimensjon, noe som har ført til en økning i dens betydning og relevans i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske utviklingen av Energiverk Mongstad, dens innvirkning på dagens samfunn, og mulige fremtidsutsikter som følge av dens økende relevans.

Energiverk Mongstad
Energiverk Mongstad, høsten 2009.
LandNorge
StedAlver
Prod.start2009
EierØrsted
OperatørØrsted
Tekniske data
Effekt155 megawatt
Årsproduksjon2300 GWh
Kart
Energiverk Mongstad
60°48′32″N 5°02′13″Ø


Energiverk Mongstad, eller Mongstad gasskraftverk, var et kraftvarmeverk på Mongstad i Lindås nord for Bergen. Byggingen av Mongstad gasskraftverk startet i januar 2007, og prøvedrift ble igangsatt i oktober 2009. 20. desember 2010 ble kraftverket satt i kommersiell drift. Total kapasitet er 630 MW, fordelt på 280 MW til elektrisitetsproduksjon samt 350 MJ/sek i form av varmeleveranse til raffineriet. Årlig produksjonskapasitet for elkraft blir dermed om lag 2,3 TWh. Kraftverket var eid og drevet av Equinor. Totale byggekostnader er estimert til 4 milliarder kroner.[1] Den siste gassturbinen ble koblet fra i august 2022.[2]

Historie

Statoil ville helst føre Statfjord-gassen i land på Kårstø lenger sør. Sommeren 1980 var Mongstad helt avskrevet av Statoil, mens en fremdeles vurderte Sotra som en mulighet. Når Statoil den gang gikk imot en samlet utbygging på Mongstad med både utvidelse av raffineri og bygging av petrokjemiske fabrikker, skyldtes dette at selskapet mente at presset på distriktet ville bli for stort, med rundt 5.000 mann innom i anleggsperioden. Mongstad ville få rundt tusen nye arbeidsplasser som det var. Tusen mål innmark var allerede tatt i bruk, mens 5.800 mål utmark var tilrettelagt for industri.[3]

Kraftverket ble etterhvert faset ut og driften av den siste gjenværende turbinen avsluttet helt i 2022.[2] Partnerne i Trollavtalen om gassleveranser, sa opp avtalen med virkning fra 31. desember 2018.[4][5]

Kraftverket brukte to General Electric 9E gassturbiner, hver med en kapasitet på 140 MW, samt en General Electric SC dampturbin med en kapasitet på opptil 26 MW. Energikilden til gassturbinene var naturgass fra Trollfeltet. I tillegg ble det bygget et anlegg for forbehandling av gass med gjenvinning av hydrogen, som gjorde det mulig å benytte overskuddsgass fra raffineriet som drivstoff.

Raffineriet på Mongstad har tidligere benyttet flere laveffektive fyrkjeler som varmekilder til sine prosesser. Ved at disse erstattes med varme fra kraftverket og raffinerigassen, som tidligere måtte brennes i fakkelen, brukes som brennstoff, reduseres CO2-utslippene fra raffinerianlegget med 0,35 millioner tonn. Årlige utslipp fra kraftverket ved full drift, vil bli 1,3 millioner tonn CO2.[6]

Kraftverket har siden januar 2019 operert med kun en gassturbin samt dampturbinen, med en total effekt på 155 MW.[7] Den siste gassturbinen var planlagt å avslutte produksjon i november 2020, men i juli 2022 ba Statnett Equinor om å fortsette.[8] Produksjonen ble likevel avsluttet i august 2022, og det ble ettervert klart at det ikke var rasjonelt å bruke kraftverket som krisetiltak.[2][9]

Planer om CO2-fangst

Det var opprinnelig planlagt å bygge et fullskala CCS-anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad.[10] I sin nyttårstale i 2007 kalte statsminister Jens Stoltenberg prosjektet "vår månelanding".[11] Prosjektet kom imidlertid aldri i mål og ble endelig kansellert i september 2013.[12]

Referanser

  1. ^ European CO2 Test Centre Mongstad (Vattenfall AB) Arkivert 14. september 2009 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b c Ina Andersen (14. juni 2023). «Nedleggelse av gasskraftverk ga kutt i CO2-utslipp for Norges største utslippspunkt». tu.no (på norsk). Besøkt 30. januar 2025. 
  3. ^ «Statoil og Hydro i prestisjekamp», Bergens Tidende 1. august 1980
  4. ^ «Statoil utfaser kraftvarmeverket på Mongstad - statoil.com». www.statoil.com (på norsk). Besøkt 15. februar 2017. 
  5. ^ «Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad før 2018». Teknisk Ukeblad. 15. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017. 
  6. ^ Konsesjonsøknad (Statoil)
  7. ^ «NordPool - REMIT UMM». umm.nordpoolgroup.com. Besøkt 30. mai 2020. 
  8. ^ Viseth, Ellen Synnøve (7. juli 2022). «Statnett ber Equinor om å beholde gasskraftverket på Mongstad». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 
  9. ^ Ellen Synnøve Viseth (4. mai 2023). «Dropper Mongstad-kraftverket som krisetiltak». tu.no (på norsk). Besøkt 30. januar 2025. 
  10. ^ CO2 Master Plan Mongstad (StatoilHydro) «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. juli 2009. Besøkt 17. mars 2010. 
  11. ^ «Stoltenberg 2007: - Mongstad er vår månelanding». Besøkt 11.01.2020. 
  12. ^ «Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned». Besøkt 11. januar 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata