Eugenius IV
I denne artikkelen vil temaet Eugenius IV bli behandlet fra en tverrfaglig tilnærming, med det formål å gi en bred og fullstendig visjon om dette emnet. Ulike perspektiver og nyere studier vil bli analysert for å gi leseren en dyp og oppdatert forståelse av Eugenius IV. I tillegg vil mulige implikasjoner og praktiske anvendelser av dette emnet på ulike områder bli utforsket, for å synliggjøre dets relevans i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen søker vi å generere refleksjon og debatt rundt Eugenius IV, og dermed bidra til berikelse av kunnskap og fremme av kritisk tenkning.
| Eugenius IV Eugenius IV | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1383 | ||
| Død | 23. februar 1447 | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, katolsk prest, katolsk biskop (1408–)  | ||
| Embete | |||
| Far | Angelo Condulmer | ||
| Mor | Bariola di Niccolò Correr | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | San Salvatore in Lauro | ||
| Medlem av | Canonici regolari di San Giorgio in Alga | ||
| Dåpsnavn | Gabriele Condulmaro | ||
| Valgt | 3. mars 1431 | ||
| Innsatt | Mars 1431 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Martin V | ||
| Etterfølger | Nikolas V | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Eugenius IV (født Gabriele Condulmaro i 1383 i Venezia, død 23. februar 1447 i Roma) var pave fra 3. mars 1431 til sin død, 23. februar 1447.
Liv og virke
Condulmaro tilhørte en venetiansk kjøpmannsfamilie. På morssiden var han nevø til pave Gregor XII. Han trådte tidlig inn i St. Georgs-klosteret i hjembyen og ble augustiner.[trenger referanse]
I 1407 ble han utnevnt av sin onkel til biskop av Siena, men kunne på grunn av sin unge alder ikke etablere seg på denne bispestolen.[trenger referanse] Allerede året etter, i 1408, ble han kardinalprest til kirken San Clemente i Roma og dermed var han en av daværende fire kardinalnepoter. Han var også samt pavelig legat til Ancona og Bologna.
Den innsats for fornyelsen av byen Roma som hans forgjenger pave Martin V hadde begynt på, fortsatte han.[trenger referanse] Billedhuggeren Antonio Averlino, kalt Filarete, skapte en mektig bronsedør for Eugenius IV. Den er fortsatt Peterskirkens hovedport. For pavehoffet virket også malerne Antonio Pisanello, Jean Fouquet og Fra Angelico.
Referanser
Litteratur
- Brigide Schwarz: Repertorium Germanicum. Band 5: Verzeichnis der in den Registern und Kameralakten Eugens IV. vorkommenden Personen, Kirchen und Orte des Deutschen Reiches, seiner Diözesen und Territorien. Band 1 bis 3, Niemeyer-Verlag, Tübingen 2004.
- Michiel Decaluwe: A successful defeat. Eugene IV's Struggle with the Council of Basel for Ultimate Authority in the Church, 1431/1449. Turnhout, Brepols Publishers 2010, ISBN 978-90-74461-73-3 (Bibliothèque de l’Institut historique belge de Rome 59).
- Sebastian Kolditz: Johannes VIII. Palaiologos und das Konzil von Ferrara-Florenz (1438/39). 2 Bände, Stuttgart 2013–2014, ISBN 978-3-7772-1319-4.
- Hermann Diener, Brigide Schwarz: Das Itinerar Papst Eugens IV. (1431-1447), i: Quellen und Forschungen aus italienischen Archiven und Bibliotheken 82 (2002) 193-230. (online)
