Esras bok

Esras bok (hebraisk og arameisk: עֶזְרָא – ʿÆzrâ) er en av bøkene i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og del av Det kronistiske historieverket. De første seks kapitler omhandler israelittenes tilbakevending fra det babylonske fangenskap til Jerusalem, og det er delt i to deler: Den første forteller om til landflyktiges hjemkomst i det første året til Kyros den store (538 f.Kr.) og fullførelsen og dedikasjonen av det nye tempelet i Jerusalem i det sjette året til Dareios I av Persia (515 f.Kr.). Blant annet kommer boken med en opplisting av familiene som vendte tilbake. Det ble bygget et alter slik at gudsdyrkelsen kunne komme tilbake til sine rette former. Den andre fortellingen, som utgjør de siste fire kapitlene, omtaler Esras reformvirksomhet i gjenreisningen. Ettersom det var særlig viktig for Esra å kjempe mot fremmed innflytelse, spiller forbudet mot ikke-jødiske hustruer en fremtredende rolle. Sammen med Nehemjas bok utgjør Esras bok det siste kapittelet i den historiske fortellingen i den hebraiske Bibelen. Opprinnelig var Esras bok kombinert med Nehemjas bok til en enkelt bok, og de to ble først adskilte i de første århundrene i kristen tid.^[1] Boken er skrevet både på hebraisk og arameisk.

Esras bok er skrevet for å passe i et skjematisk mønster, hvor Israels Gud inspirerer en konge av Persia til å gi oppdrag til en leder fra det jødiske samfunn til å utføre en misjon; tre påfølgende ledere utførte tre slike misjoner, det første var gjenreisningen av tempelet, det andre var renselsen av det jødiske samfunnet, og det tredje var å forsegle den hellige byen i seg selv bak en mur. Den siste misjonen, den til Nehemja, er ikke en del av Esras bok. Det teologiske programmet i boken forklarer de mange problemer som dens kronologiske struktur presenterer.^[2] Boken kom antagelig i sin tidligste versjon en gang rundt 400 f.Kr., og den fortsatte å bli revidert og redigert i flere århundrer etter før den ble akseptert som bibelsk en gang på Kristi tid.^[3]