Ermland
I dagens verden er Ermland et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker. Enten på grunn av sin relevans i samfunnet, sin innvirkning på dagliglivet eller på grunn av sin betydning i historien, har Ermland blitt et spørsmål om diskusjon og analyse på ulike områder. Fra det akademiske feltet til det sosiale feltet har Ermland vakt interesse blant fagfolk, lærde, aktivister og allmennheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i dybden av Ermland for å forstå betydningen, betydningen og rollen den spiller i vår nåværende virkelighet.
Ermland (sjeldnere Ermeland, polsk og gammelprøyssisk Warmia) er en historisk region mellom Pommern og Masuria i den nordøstlige delen av Polen. Sammen med Masuria utgjør området i dag det ermlandskmasuriske voivodskap.
Ermland har vært under dominans av forskjellige stater og folkegrupper opp gjennom historien – hovedsakelig gammelprøysserne, Den tyske orden, Polen og Kongedømmet Preussen.[trenger referanse]
I 1242 etablerte den pavelige utsending Vilhelm av Sabina bispedømmet Ermland, som ett av fire som ble Den tyske ordens områder.[trenger referanse] Blent de mer kjente personer op den ermlandske bispestol i Frauenburg var Lucas Watzenrode (onkel til astronomen Nikolaus Kopernikus som selv ble korherre der), Enea Silvio Piccolomini (den senere pave Pius II), den lærde historiker Martin Cromer, og en av de første og vikigste gestaltere av den europeiske motreformasjonen på Tridentinerkonsilet, kardinal Stanislaus Hosius.[trenger referanse]
Under prøyssisk styre inngikk Ermland i regjeringsområdet Königsberg, tilsvarende kretsene Braunsberg, Heilsberg, Rössel og Allenstein. Området var 4 249 km² stort og hadde 238 393 innbyggere i 1900, for det meste katolikker, i motsetning til det protesantiske omkransende område i Øst-Preussen.[trenger referanse]
Det forble tysk frem til 1945, da sørlige halvdel av Øst-Preussen tilfalt Polen.
Litteratur
- Hermann Frischbier: Preußisches Wörterbuch. Ost- und Westpreußische Provinzialismen in alphabetischer Folge. 2 Bände. Enslin, Berlin 1882–1883, (Auch reprographischer Nachdruck: Olms, Hildesheim 1971), bd. 1, s. 293.
- Joseph Bender: Die altpreußischen Landschaften innerhalb der ermländischen Diözese. I: Zeitschrift für die Geschichte und Altertumskunde Ermlands, bind 2, årgang 1861–1863, Mainz 1863, s. 359–386 (fulltekst).
- Thiel: Beiträge zur Verfassungs- und Rechtsgeschichte Ermlands. Von den Anfängen desselben bis zu seinem Anfall unter Polnische Oberherrschaft (Friede von Thorn 1466). I: Zeitschrift für die Geschichte und Altertumskunde Ermlands, bind 3, årgang 1864–1866, Braunsberg 1866, s. 662–688 (fulltekst)
- Kart over Ermland fra 1755 Arkivert 22. januar 2016 hos Wayback Machine.
- Zeittafel der ermländischen Geschichte
- Andrzej Kopiczko: Die neueste Geschichte der Diözese Ermland in der polnischen Historiographie nach 1945. I: Religions- und Kulturgeschichte in Ostmittel- und Südeuropa, utgitt av Rainer Bendel. Bind 2, LIT Verlag, Berlin 2006, ISBN 3 8258 6178 3, s. 139–152 (Google books)
- Scriptores rerum Warmiensium (utgitt av Karl Peter Woelky og Johann Martin Saage). Bind 1, Braunsberg 1866 (fulltekst).
- George Adalbert von Mülverstedt: Die Namen Ermeland und Warmien. Die Heidenburgen des Bartergaues. Heinrich von Sorbaum, Bischof von Ermeland. I: Preußische Provinzial-Blätter, årgang 1857 (= Neue preußische Provinzial-Blätter, bind XI), Königsberg 1857, S. 65–73, s. 179–198 og s. 283–296.
