Emnet for Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i det siste. Enten på grunn av dens historiske relevans eller dens innvirkning på dagens samfunn, har Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk vært gjenstand for diskusjon og debatt i en lang rekke sammenhenger. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike aspektene ved Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og dens innflytelse på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Gjennom detaljert og innsiktsfull analyse søker vi å belyse dette brede og betydningsfulle temaet, med mål om å gi våre lesere en dypere og bredere forståelse av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk.
Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk[a] er en FN-resolusjon, vedtatt av FNs generalforsamling den 14. desember 1960. Den fastslår alle nasjoners rett til selvbestemmelse og anser kolonistyre som et brudd på menneskerettighetene.[1][2][3][4]
Denne og andre antikolonialistiske FN-resolusjoner ble drevet frem av en allianse av afrikanske, asiatiske og kommunistiske stater. 89 stater stemte for resolusjonen, ingen stemte imot, og ni avholdt seg fra å stemme, de fleste av dem store kolonimakter: Australia, Belgia, Den dominikanske republikk, Frankrike, Portugal, Spania, Sør-Afrika, Storbritannia og USA.[3]
Resolusjonen tilla FN en viktig rolle i å støtte avkoloniseringsprosessen.[2][3][4]