Erik Gustaf Geijer

I denne artikkelen skal vi utforske Erik Gustaf Geijer og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Erik Gustaf Geijer er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner, og har skapt bred interesse og debatt i dagens samfunn. Gjennom historien har Erik Gustaf Geijer spilt en avgjørende rolle i å definere identiteter, teknologisk utvikling, mellommenneskelige relasjoner og andre grunnleggende aspekter ved den menneskelige opplevelsen. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Erik Gustaf Geijer har formet og fortsetter å forme måten vi tenker, føler og handler i verden. I tillegg vil vi utforske de fremtidige implikasjonene av Erik Gustaf Geijer og dens relevans i en stadig skiftende global kontekst.

Erik Gustaf Geijer
Erik Gustaf Geijer
Malt av: Carl Wilhelm Nordgren
Født12. jan. 1783[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ransäters församling[1][2][5]
Død23. apr. 1847[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Stockholm[5][7]
Jakob och Johannes församling[6]
BeskjeftigelseHistoriker,[8][9] skribent,[8][9][10] komponist,[9] lyriker,[8][9] oversetter, musikkforsker, filosof, universitetslærer,[8] politiker, tegner
Embete
  • Medlem av Sveriges standsriksdag
  • stol nummer fjorten i Svenska Akademien (1826–1847)
  • medlem av Sveriges standsriksdag (1828–1841) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet (1799–)[2]
EktefelleAnna Lisa Geijer (1816–)
FarBengt Gustaf Geijer
MorUlrica Magdalena Geisler
BarnJohanna Ulrika Agnes Geijer
NasjonalitetSverige[11][12][13]
GravlagtUppsala gamle kirkegård (1847–)[14][15]
SpråkSvensk[16][17]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien
Svenska Akademien[18]
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Götiska Förbundet
Viktige verkPå nyårsdagen 1838, Svea Rikes häfder
Nettstedhttp://www.geijer.com/
Signatur
Erik Gustaf Geijers signatur
Erik Gustaf Geijer på Commons

Erik Gustaf Geijer (født 12. januar 1783 på Ransäters bruk i Värmland, død 23. april 1847 i Stockholm[19]) var en svensk forfatter, lyriker, filosof, historiker og komponist. Han var professor i historie ved Uppsala universitet 1817, medlem av Svenska Akademien 1824. Videre var han medlem av Götiska Förbundet og redaktør for deres tidsskrift Iduna. Geijer var morfar av Hugo Hamilton, sønn av Bengt Gustaf Geijer og Ulrika Magdalena Geisler og sønnsønn av Bengt Gustaf Geijer.

I 1795 (da han var 12 år) gikk han på Karlstads skole, han ble student 1799 i Uppsala, filosofidoktor 1806, dosent i historie 1810 og ordinert til professor i 1817.

Under en reise til England, som skulle få stor betydning for hans utvikling, ble han utnevnt til dosent i historie (1810) og det påfølgende året i Götiska förbundet, hvis virksomhet han ble interessert i å delta i. Etter sitt besøk i England bestemte han seg for å bli der. Han oppholdt seg i England i perioden 1809-1810, og i 1816 giftet han seg med Anna Elisabeth Lilljebjörn.

I begynnelsen av 1816 holdt han forelesninger om svensk historie, som ble besøkt av et stort antall tilhørere, blant dem den tyske forfatterinnen Amalia v. Helvig, som da var på ferie i Uppsala. Hun gjorde et dypt inntrykk på han og åpnet hans sinn for kunstens skjønnhet. Han hentet inspirasjon til sin diktning fra fortiden og skrev de berømte diktene Vikingen og Odalbonden, og i folkvisestil skrev han Den lille kolargossen. Han var til og med komponist. Han lagde melodier til mange av sine dikt.

I år 1817 ble han professor i historie og ble ansett som universitetets fremste mann på sin tid. Som professor ved Uppsala universitet skrev han Svenske folkets historie og ble gjennom dette også en berømt historieskriver.

I år 1821 ble han med utgangspunkt i det filosofiske skriftet «Thorild» utsatt for en prosess som kunne ha resultert i landsforvisning. Enkelte av Geijers uttalelser om dogmene ble ansett som en fornektelse av den rene evangeliske lære (protestantiske kristendomen). Han ble frikjent.

I 1838 gav han ut det første nummeret av tidsskriftet «Litteraturbladet». Dette var hans arbeid, filosofi og liv til han døde i 1847 i Stockholm, 64 år gammel.

Bibliografi

Erik Gustaf Geijer. Xylografisk portrett av Gunnar Forssell, fra før 1899.

Biografiske verker

Medlemskap og utmerkelser

Geijer ble innvalgt i Svenska Akademien i 1824 og inntrådte på stol nummer 14 etter Malte Ramel 15. januar 1826.[20] Han ble medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i 1824, av Kungliga Musikaliska Akademien i 1829 og Kungliga Vetenskapsakademien i 1835.[20][19] Geijer var også medlem av Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia.[19]

Referanser

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Ransäters kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13426/C/3 (1760-1805), bildid: C0038599_00085, sida 149», besøkt 26. mai 2019, «Ransäter....Eric Gustaf f 12 d 13»
  2. ^ a b c d Elsa Norberg, «Erik Gustaf Geijer», side(r) 10, Svensk biografisk leksikon-ID 12976, del av Bind 17 (1967-1969), besøkt 17. mars 2017
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Erik-Gustaf-Geijer, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22918
  5. ^ a b Den Store Danske Encyklopædi, denstoredanske.dk, utgitt 30. januar 2009, besøkt 13. juni 2017
  6. ^ a b church death record, «Jakob och Johannes kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker för Jakob, SE/SSA/0008/F I a/4 (1809-1852), bildid: C0054722_00355, sida 336», besøkt 26. mai 2019, «(APril),23,Geijer Erik Gustaf, .....Hjertsjuk,(Jacobs kyrka)»
  7. ^ www.britannica.com
  8. ^ a b c d http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=82696; Den Store Danske Encyklopædi; besøksdato: 13. juni 2017; utgivelsesdato: 30. januar 2009.
  9. ^ a b c d Elsa Norberg; "Erik Gustaf Geijer"; Svensk biografisk leksikon-ID: 12976; side(r): 10; besøksdato: 17. mars 2017; del av: Bind 17 (1967-1969).
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ LIBRIS, Libris-URI sq46689b2rp14w4, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018
  12. ^ Den Store Danske Encyklopædi, Lex-ID Erik_Gustaf_Geijer, utgitt 30. januar 2009, besøkt 13. juni 2017
  13. ^ KulturNav, KulturNav-ID d21259bf-a3ac-4952-8c8f-408325b574e6, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016
  14. ^ Svenska kyrkan, «Erik Gustaf Geijer 1783–1847. Historiker, filosof, författare och tonsättare.», besøkt 26. mai 2019
  15. ^ Svenskagravar.se, «Geijer, Erik Gustaf», besøkt 10. april 2023
  16. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 13618199x, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  17. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 262970211, Wikidata Q16744133 
  18. ^ Svenska Akademin ledamotsregister geijer-erik-gustaf, besøkt 20. juli 2020
  19. ^ a b c Elsa Norberg. «Erik Gustaf Geijer» (på svensk). Svenskt biografiskt lexikon / Riksarkivet. Besøkt 27. august 2017. 
  20. ^ a b «Geijer, Erik Gustaf» (på svensk). Svenska Akademien. Besøkt 27. august 2017. 

Eksterne lenker

Forgjenger  Svenska Akademien,
Stol nr 14
1826–1847 		Etterfølger