I dagens verden er Eric Liddell et tema som vekker stor interesse og debatt. Enten det er på akademiske, faglige eller personlige felt, har Eric Liddell blitt et aktuelt og aktuelt tema. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Eric Liddell generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Eric Liddell, fra dens historiske bakgrunn til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi diskutere implikasjoner og utfordringer som Eric Liddell representerer i ulike kontekster, samt mulige løsninger og tilnærminger for å møte dem. Bli med oss på denne turen gjennom den fascinerende verdenen til Eric Liddell!
Eric Liddell | |||
---|---|---|---|
![]() Liddell kommer i mål under OL i Paris 8. august 1924 | |||
Født | 16. jan. 1902[1][2][3][4]![]() Tianjin | ||
Død | 21. feb. 1945[1][2][3][4]![]() Weicheng | ||
Beskjeftigelse | Rugbyspiller, sprinter, misjonær ![]() | ||
Utdannet ved | University of Edinburgh Eltham College | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Eric Henry Liddell (kinesisk: 李爱锐, pinyin Li Airui, født 16. januar 1902 i Tianjin i Kina, død 21. februar 1945 i Weixian i Shandong) var en skotsk friidrettsutøver og rugbyspiller. Han vant gull på 400 meter under OL 1924 i Paris, og arbeidet deretter som protestantisk misjonær i Kina.
Eric Liddell var født i Tianjin i det nordlige Kina, som sønn av skotske misjonærer. Da Eric var seks år, ble han sammen med sin to år eldre bror skrevet inn ved Eltham College i Blackheath i England, en kostskole for misjonærsønner. Foreldrene og søsteren Jenny dro tilbake til Kina.
Ved Eltham utmerket Liddell seg i sport, blant annet cricket, friidrett og rugby. Han ble regnet som Skottlands raskeste sprinter mens han var ved Eltham.
I 1920 begynte Eric ved University of Edinburgh for å studere Pure Science. Han konkurrerte fremdeles i både friidrett og rugby. Han spilte ved flere anledninger på det skotske landslaget i rugby, og i 1924 satte han ny skotsk rekord på distansen 100 yards ved å løpe på 9,7. Denne rekorden ble stående i 35 år.
Sommeren 1924 ble OL arrangert i Paris. Liddell var en dypt troende kristen, og nektet å konkurrere på søndager. Dermed måtte han trekke seg fra 100 meter, hans presumptivt beste øvelse. Tidsplanen var offentliggjort flere måneder tidligere, og han hadde bestemt seg for ikke å delta i god tid før lekene begynte. Liddell brukte tiden til å trene 400 meter, en øvelse han tidligere hadde oppnådd gode resultater i.
I finalen overrasket Liddell ved å vinne gull på ny verdensrekord, 47,6. Noen dager tidligere hadde han også løpt 200 meter, der han fikk bronse.
Liddells vei til de olympiske lekene ble skildret av den britiske regissøren Hugh Hudson i filmen Ildvognene, som i 1981 ble tildelt fire Oscar-priser.
Etter endt idrettskarriere dro Liddell tilbake til Kina, der han virket som misjonær fra 1925 til 1943. Først var han i Tianjin, og senere i Xiaozhang i fylket Zaoqiang i prefekturet Hengshui i provinsen Hebei.
I 1932 ble han ordinert til pastor. I 1934 giftet han seg med den kanadiske misjonæren Florence Mackenzie, og de fikk tre døtre. Etter utbruddet av andre kinesisk-japanske krig i 1937 ble situasjonen for utlendinger mer og mer anspent. I 1941 anbefalte den britiske regjering sine borgere om å reise fra Kina, men Liddell ble i Kina mens hans kone og barn dro til Canada. Selv ble han internert av japanerne i 1943, og døde i en interneringsleir i Shandong.